Safranisert reform

Prosa nr 3, 2002. Utgitt av Norsk faglitterær- og oversetterforening, redaktør Halvor Fosli.

Gi den mannen en byste. I seneste nummer av det faglitterære tidsskriftet Prosa kveder Tore Rem satire inn i kampen mot kvalitetsreformen. Og enten fordi reformen er idiotisk i seg selv, eller fordi Tore Rem har en penn spissere enn utdanningspolitikeres albuer – uansett innser man endelig hvorfor hylekoret mot bachelor ikke stilner. Eller skal stilne.

Rems artikkel burde ha vært pensum et eller annet sted. I departementskorridorene og i administrasjonsbygningen – men der har de kanskje mer enn nok med å reformere verden til maltraksjon.

Ellers er Prosa mer solid enn glitrende. Bokanmeldelsene, som fyller drøyt en tredel av bladet, er grundige og saklige. Debattene som løper er for de innvidde og legger ikke skjul på det. Essayene er fullt lesbare uten å være oppsiktsvekkende, en tanke tungfordøyelige men helt greie.

Prisen er derimot stiv. 75 kroner for 66 sider er mye. Selv når det gjelder pensum er det en slags grense på én krone per side. På den annen side er det nesten ikke reklame i Prosa. Bra, man slipper unna det evinnelige kjøpemaset. Dårlig, det tyder kanskje på at bladet ikke er så attraktivt som for eksempel ... utenlandske dameblader.

Prosa er som safran. Det koster både å få tak i det og å bruke det, og vanligvis står ikke resultatet i stil. Men noen retter tar helt av med dette krydderet. La Tore Rem drysse det over kvalitetsreformen, og Clemet-Giske-lapskausen smaker plutselig utrolig vondt, men på en morsom og appetittvekkende måte.

Men man må lære seg å like eksklusive kryddere. Prosa er kanskje først og fremst for gourmeter.