TØFF, MEN MYK: Joakim Thåström fra punkrock-bandet Ebba Grön er ingen jypling, til tross for at han er en singer/songwriter. I tillegg har han kanskje laget et av årets beste skandinaviske utgivelser.

Sårt og godt

Publisert Sist oppdatert

Anmeldelse

# Thåström

# Skebokvarnsv. 209

# Universal

Navnet Joakim Thåström lyder kanskje ikke så kjent for mange her til lands. Nevner man at han var vokalist og en av de som grunnla punkrock-bandet Ebba Grön ringer det kanskje en bjelle hos flere. Uansett er han stor stjerne i Sverige. At han gikk rett til topps på albumlistene i nabolandet i forrige uke, og dermed gjorde at Madonna kun fikk én uke på tronen, sier sitt om det.

Nå er det ikke mye ved selve lydbildet på dette albumet som ved første gjennomlytting minner om at det er laget av en tidligere punker. Musikken er lavmælt og melodiøs og kan plasseres i den etter hvert så overfylte singer/songwriter-båsen. Allikevel er ikke dette en plate du kommer over hver dag. Thåströms tekster er beinharde, ærlige og sparker ofte i flere retninger, og de kan nok på disse måtene sammenliknes med vår egen Joachim «Jokke» Nielsen. De handler om hvordan det var å vokse opp i Stockholms arbeiderforsteder på 60- og 70-tallet, om ung frustrasjon og om møtet med punken. Sistnevnte omtales i låta «The Haters», der Thåström synger om oppstarten med Ebba Grön: «Det var vi tre mot resten av hela världen/Bassisten räkna in och vi drog ut i krig». Alt dette er fremført med en ektefølt sårhet, uten at det noen gang blir sytende. Du hører at Thåström har levd litt, og det den største grunnen til at man kan skille ham fra jyplingene som de siste tre-fire årene har poppet opp overalt. Ikke et vondt ord om Thomas Dybdahl, Even «Magnet» Johansen, James Blunt og de andre, men denne svenskens sanger handler om litt mer en hun ene dama som glapp.

Og når tekstene slår an så godt som de gjør, er det mye fordi de er godt hjulpet frem av stemningsfulle melodier. Et eksempel er i kjærlighetssangen «När Muren Föll», der lengselen og desperasjonen drives ytterligere frem av et klassisk akkompagnement. Dette kan sikkert virke som noe du har fått nok av mange ganger, men hører du etter og sammenlikner med ting du har hørt før, vil du merke at det sjelden er gjort så godt som Thåström gjør det.

Med fare for å ta munnen for full, vil jeg påstå at dette er en av årets beste skandinaviske utgivelser. Denne mannen fortjener å bli stor stjerne også utenfor Sverige.

Powered by Labrador CMS