Sjarmerende ektefølt

Et sted i grenselandet mellom Jokke & Valentinerne, The Mormones og Sex Pistols finner du Ronny Pøbel; En 36 år gammel mann som har blitt sinna på samfunnet på sine eldre dager og har dratt med seg noen kompiser for å gi ut en god gammaldags pønkrock-skive med norske tekster. Og Ronny synger rett fra levra. Han elsker øl, hater kjipe folk og… Nei, det var vel egentlig bare det.

Melodiene på Føkk Døkk er ikke så avanserte, de heller. Det går stort sett i en beinhard tregrepspønk n’ roll hvor det høres ut som om bassist Petter Pogo og gitarist Chris Diamond Døkk spiller om kapp med hverandre. Og poff, så er alt over på tjue minutter.

Det som likevel slår deg er at plata i all sin enkelhet og med sine klumsete forsøk på å prøve å skildre hverdagsrealismen, er at det hele virker veldig ektefølt. Jeg tviler ikke et sekund på at Ronny Pøbel har vært skikkelig forbanna mens han har skrevet tekstene sine, og at frustrasjonen like gjerne kunne gått utover trynet til en tilfeldig bråkjekkas. Så selv om han ikke på langt nær har de samme låtskriverkvalitetene som Jokke er det vanskelig å mislike Ronny. Du kan forestille deg hvordan det er å stå foran scenen mens Ronny brøler, spytter og pilser. Det er den «sjarmen» plata overlever på. For ellers er det ikke mye originalitet å spore.