Sjelfullt særpreg

Jovialt, stemningsfullt og feelgood-spekket til tross, Something Sally blir ikke nødvendigvis nye P4-favoritter. Til det er Familiar Strangers for særpreget. Det er nemlig aldri snakk om å rendyrke og perfeksjonere et tradisjonelt, men forutsigbart, gitarbasert poputtrykk. I stedet utfordres lytteren med soul-krumspring i Joss Stone-duetten «Tip of my Tongue», et av albumets høydepunkter. Den friske hip-hop-flørten «Turn on the Radio», med to av guttene fra The Roots, luker også vekk det som kunne ha blitt en trygg, men uspennende, plate i all sin enkelhet.

Men for all del, mid-tempo-låtene er absolutt til stede, spesielt på albumets midterste parti. Dette kunne lett blitt en blekt stakkato motorvei, skviset mellom store internasjonale navn og potensielle hiter. Bunnsolid låtmateriale gjør likevel at også disse låtene beholder sin egenverdi, i stedet for å fungere som en bro mellom de store høydene.

Lydbildet er forholdsvis norsk, Liverpool-opphold og delvis Philadelphia-produsert album til tross. Tidvis skimtes en viss Briskeby-fascinasjon, akkompagnert av bakgrunnslyd fra tidlig Kings of Convenience. Egen musikalsk identitet er likevel mest fremtredende på det som er blitt et gjennomarbeidet stykke intelligent gitarpop.