– Skål, Jokke!

Valentourettes forvalter arven etter Jokke på en glimrende måte.

Foajéen på Eilert Sundts hus på Blindern er ikke kjent som noen stor rockescene. Men med svarte tepper foran vinduene, et par barer med alkoholservering i den ene enden av lokalet, og en liten intim scene i den andre, ligner den faktisk på et konsertlokale. Et lite konsertlokale som passer perfekt til et middels stort band, som skal hylle en over middels stor artist: Kongen av norsk rock, Joachim «Jokke» Nielsen.

Valentourettes ble etablert i forkant av Stavanger Punkrockfestival i 2003, og er en samling av musikere fra Jokkes backingband, Valentinerne og Tourettes. Det er noe ydmykt over Valentourettes. De spiller ikke for å vise frem seg selv, men for å forvalte arven til Jokke, og de gjør det på en glimrende måte.

Det beste med å være på Valentourettes-konsert er kontakten bandet har med publikum. Her er det ikke snakk om å sitte på en stol og klimpre på gitaren. Her skal publikum være med fra start til slutt, noe som kom tydelig frem da over 20 personer kom seg opp på scenen og sang låta «Øl» sammen med bandet. De hardbarka rocke-gamlisene gjør som de vil på scenen. Med «siggen» i kjeften under flere av låtene ga de blanke i alt som heter røykelov.

Liker du ølkasting og «crowdsurfing», er en Valentourettes-konsert så absolutt å anbefale. Allerede halvveis inn i åpningssangen «Paranoid» så jeg det første kruset med øl fyke gjennom foajéen og rett i bakhodet på en fersk Blindern-student på første rad, og det var så absolutt ikke det siste kruset som ble kastet denne kveløden. Ikke akkurat dagligdags på Eilert Sundts hus.

Valentourettes har et hav av slagere å velge mellom når de spiller, men det er likevel en kunst å finne den perfekte spillelisten. Valentourettes klarer dette på mesterlig vis. «Paranoid» satte fart i publikum fra start, de kanskje største hittene, «Gutta» og «Her kommer vinteren», hold stemningen i foajéen bokstavelig talt oppunder taket, og nevnte «Øl», «Kleggen og Knugern» og «Halv» satte perfekt punktum for en nydelig kveld.

Man skal være utslitt etter en Valentourettes-konsert, og det så det ut til at nesten alle som var i foajéen på Eilert Sundts hus torsdag var. Bare så synd at neste gang jeg går inn i foajéen på Eilert Sundts hus, er det for å ha forelesning. Jeg kommer til å savne de røykende gutta i Valentourettes.

Skål, Jokke!

Powered by Labrador CMS