Skittent gull

De fleste av oss har en eller annen drøm eller et mål som man håper å nå. Vassi, skuespiller og idealist, drømmer om at teatertruppen hans skal gjøre suksess og få spille i selve hjertet av Sovjetunionen, nemlig Pusjkinteateret i Moskva. Truppens medlemmer bærer ellers på drømmer om verksted med blanke reservedeler, kvinner med fagre fordeler, en far, en lillebror og en verden hvor solen alltid skinner og oliventrær fyller hele horisonten. Alt dette virker rimeligvis ganske fjernt når man stamper i Sovjetunionens sølete provinser.

At Mot Moskva er Jo Strømgrens debut som filmregissør, har jeg rett og slett vanskelig for å tro. Riktignok har mannen lenge jobbet med teater og dans og jeg vet ikke hva, men denne filmen er så gjennomført bunnsolid i alle ledd at det virker mer som et mesterstykke enn et svennebrev. Østblokkestetikken er gjennomført ned til det siste grove kornet i det siste grovkornede bildet. Aldri har vel utrimmede skjegg, utrangerte busser, utpulte horer og utvannet oppkast sett så bra ut.

Hvis du bare skal dra til en østeuropeisk storby i år, vil jeg anbefale at du setter kursen mot Moskva. Men se nå endelig opp for de blå ladaene.