Smakskompromisset

Hver fredag mellom 12.15 og 12.45 understreker Universitetet i Oslo (UiO) at den forhenværende formiddagsmaten nå offisielt er erstattet av den internasjonale lunsj-institusjonen. Lunsj er altså noe mer enn norsk tradkost fra matboks. Flere studenter har riktignok eskalert til en varm dagens i tolv-tiden, men som UiO viser med arrangementet «Lunsj med kultur», kan lunsj også innebære en kort konsertseanse. I dette tilfellet i Universitetsbibliotekets aula.

Men dette samlingspunktet for studenter og ansatte framstår i stor grad som kuppet av de ansatte. UiO er en seniorbelastet institusjon, og som student bør man vokte deg for ikke å snuble i krykker mellom stolradene. Flere unge studenter, lette på foten som vi gjerne er, må nok også belage seg på å gi opp en sitteplass til en krokete emeritus.

Tross aldersspriket og dets utfordringer i hva musikalske preferanser angår, ble lunsjkonseptet håndtert stålende forrige fredag: tradisjonell jazz med Espen Eriksens Trio. Dette fremstår som selve oppskriften på et smakskompromiss. Det gir deg ikke de store musikkopplevelsene, men det er nok heller ikke meningen. «Lunsj med kultur» er hva man tramper foten til mens man fortærer vafler, drikker kaffe og venter på at en etterlengtet helg skal inntreffe.