Snakker til hjertet

Publisert Sist oppdatert

Anmeldelse

# Snakk til henne

Regi: Pedro Almodóvar

Spania 2002

– Du må snakke til henne, sier sykepleieren Benigno til journalisten Marco. I fire år, like lenge som pasienten Alicia har vært i koma, har Benigno vært hodestups forelsket i henne. Nå er Marco i samme situasjon, forelsket i en kvinnelig tyrefekter som har havnet i koma. Benigno og Marco blir venner på klinikken. Og de snakker til potteplantene sine.

Fra dette rørende rare utgangspunktet klarer Spanias homsekonge Almodóvar å spinne en usedvanlig sår historie om kjærlighet, fullt på høyde med hans forrige hjerteknuser

Alt om min mor. I likhet med forgjengeren inneholder Snakk til henne også visse overnaturlige elementer – en slags variant over den latinamerikanske litteraturens magiske realisme. Men både det overnaturlige og filmens mange melodramatiske elementer er så dempet og finstemt fortalt at det aldri blir banalt.

Noe av hemmeligheten ligger også i de fantasifulle menneskeskjebnene i handlingens periferi: Talkshow-vertinnen som får nervøst sammenbrudd på skjermen, husvertinnen som er skuffet over å ikke komme på tv når naboen blir fengslet og den krympede mannen i en stumfilm som bosetter seg i kjærestens vagina. Almodóvar har i det hele tatt en evne til å komme på innsiden av sine rollefigurer.

Snakk til henne har verdens eldste budskap: Kjærligheten er vakker. Men formen er ny og tidsriktig: Kjærligheten er ikke bare vakker når den fremkommer på tradisjonelt vis, men vakker uansett hvem den kommer fra og hvem den rettes mot. Almodóvar klarer å få selv en voldtekt til å bli romantisk.

Powered by Labrador CMS