Snirkelsetninger

Handlingen i Vendrakovic utspiller seg i Slovakia og byen Bratislava, hvor den 69 år gamle skuespilleren Elena Vendrakovic bestemmer seg for å aksjonere mot nasjonalteateret etter å ha fått vite at hun er blitt sparka.

Romanen følger den vitale kvinnen gjennom en liten uke, fra planleggingen av aksjon til selve utførelsen. Personene hun treffer og situasjonene som oppstår i løpet av handlingsforløpet, er med på å forme den endelige aksjonen. Boka skrives i jeg-form, og vi tar del i Elenas liv gjennom sidelange tankereferat hvor hovedpersonens tanker ofte tar salto i det uendelige. Ingebrigtsen skriver godt, og lykkes i å skape et driv gjennom historien, ved hjelp av treffsikre partier, lekne formuleringer og snertne setninger som «...det sjukelege siklet som kjem til å fossa.» Men setningene gjøres ofte overdrevent lange og snirklete, og blir dermed romanens svakhet.

Etter hvert tar det helt av for Elena, og tankene hennes består til slutt av et virvar av merkelige motsetninger mellom liv og fantasi. Dette funker ikke alltid like bra: «Alle økonomiske Gudar! Edam-spegelen svarar: Kvern pappmasjé, kvern pappmasjé!»

Boka beskrives som fandenivoldsk, men det fandenivoldske kommer bare delvis fram. En venter hele tida på at noe mer og større skal skje, men dette skjer aldri, og plutselig er boka ferdiglest uten at man sitter igjen med noe som helst, annet enn «Var det alt?».