Snooork

Den nye norske tv-serien Turnuslegene handler om fem nyutdannede leger på vei ut i turnustjeneste. Vil de klare å tilpasse seg lokalbefolkningen i Norges kriker og kroker når deres egne liv er snudd på hodet? heter det i omtalen fra TVNorge. Jeg kjeder meg allerede.

Når den kjente (og eneste?) voiceover-stemmen til TVNorge presenterer deltagerne akkurat så stereotypiserende som man skulle tro, vet i hvert fall jeg hva som kommer. En sossete Bærumsgutt, en vakker iraner, en kølsvart sarping, og tre andre jeg ikke husker, duker for forutsigbare utfordringer av kjente (og GUD, så kjedelige) fordommer. Hvor mye vedder du på at de både bekrefter og avkrefter disse fordommene i løpet av serien, mens vi som bonus får matet vår latente interesse for andre menneskers sykdom? Jeg vedder mye.

Realitykonseptet er med tiden blitt barneskolepensum, og man skulle tro at et produksjonsselskap som spesialiserer seg på såkalte dokusåper, hadde både erfaring og talent til å klare å tenke ut i hvertfall noe nytt? For å forsvare deres kreativitet håper jeg at det er en markeds- eller økonomistrateg i TVNorge som har lagt føringene, og tvunget frem dette paddeflate, masseproduserte skjermsvadaet. Men jeg er stygt redd det ikke er det.

Turnuslegene stinker av manglende engasjement i alle ledd, og er kjedelig i 40 (ja, førti!) minutter. Heldigvis har ikke TVNorge markedsført så voldsomt. Et øyeblikks selvinnsikt?