Solid hastverk

Kari Vogt og Anders Heger

Bruddet – Hellige krigere og en ny verdensorden

Cappelen (208 s.)

Bush, Blair, synsere av mange slag, journalister, terrorister; alle har de vært enige om én ting: 11. september skapte et skille i historien. Så har da også religionshistoriker Kari Vogt og forlagsmannen Anders Heger valgt å kalle boken sin for

Bruddet.

Det er vondt å nekte for at det som skjedde i New York på mange måter markerer et brudd, men det er først og fremst linjer og kontinuitet som utgjør den røde tråden i Bruddet; en søken etter historien og tankene bak terroraksjonen.

Etter en noe spekulativ innledning der vi forsøksvis følger flykapreren Muhammed Attas siste tanker og handlinger før krasjet, er det ikke noe lite sprang Vogt og Heger foretar. I kjent stil øser Vogt av det som nok må være Norges rikeste hode hva islams historie angår, og tar oss med fra profeten Muhammads død i år 632 gjennom mer enn 1000 år med islamsk teologi til Talibans maktovertakelse i 1996. Særlig får leseren en solid innføring i utviklingen av begreper som «jihad» og martyrdom.

For de som er kjent med Kari Vogts tidligere forfatterskap vil en del nødvendigvis være kjent stoff, og for de nyhetsinteresserte er det lite nytt å lære om Osama bin Ladens biografi eller hendelsene i Afghanistan de siste årene. Likevel er det både godt og viktig å få samlet trådene i bokformat; et format som også gjør det mulig å vise større sammenhenger enn en avisartikkel eller en CNN-reportasje kan. For eksempel når forfatterne igjen og igjen vender tilbake til hvordan Vesten, representert ved USA, i årevis har gjort sitt for å bygge opp det som nå har blitt deres verste fiende. CIAs samarbeid med Pakistansk etterretning, ja i det hele tatt rollen Pakistan har spilt i oppbyggingen av al-Quaida, setter dagens fiendebilder i relieff. Den «snille» Nordalliansen mister mye av glansbildet USA har ønsket å tegne av sine nyvunne venner; likeledes er den dobbeltrollen Saudi-Arabia har navnet i, som forvalter av islams største helligdommer og samtidig USAs allierte, utgangspunkt for interessante analyser.

I forordet skriver Anders Heger at «... behovet for formidling i en opphetet situasjon har tvunget oss til å ta hensyn til refleksjonens aller farligste reisefølge: Hurtighet.» Det kan virke som forlagets behov for å være tidlig ute på et opphetet «etter 11. september-marked» har gått på bekostning av å lese gjennom manuskriptet. Pirk, ja vel, men innholdsmessig er Bruddet en så god bok at den ikke fortjener å bli skjemmet av kommarot, rotete fortellerteknikk og og/å-feil.