Solide skøyerstreker

Kornstad Trio

Space Available

Jazzland Recordings

Mot slutten av forrige århundre så jeg det den gang nye og spennende trip-jazz-ensemblet Wibutee bergta Veita Scene i Trondheim. Bakerst på scenen sto det en kar og gliste, og blåste overbevisende og bråkjekt i saksofonen sin.

Siden den gang har unge Håkon Kornstad rukket å få seg et navn i norsk jazz. Med Wibutee, Atomic, og sammen med storheter som Bugge Wesseltoft og Pat Metheny. Om ikke det skulle være nok, er han også en habil fotograf og designer, og lager alle coverne på Jazzland Recordings, inkludert denne utgivelsen. I trioen har han med seg Mats Eilertsen og Paal Nilssen-Love, tidligere medstudenter fra Konservatoriet i Trondheim.

Space Available er en variert og tidvis overraskende sak, med røtter i den Coltrane\'ske tradisjonen. Trioen kjører på fra låt én med hamrende bass, rask 7/8 takt og en Kornstad som har vendt øret sitt mot Øst-Europa i «Arched Shape». Dette er én av tre komposisjoner med Kornstads signatur. En signatur som ikke umiddelbart har en klar profil, men som er leken, variert og ofte tyr til brudd. Som når han på «Summer Samba» setter av gårde som en gladstemt Garbarek, kommer inn i en groovy sambatakt, og etter hvert fyrer av klare tonerekker i maskingeværtempo. Kornstad og kompani overbeviser virkelig som teknikere på spor og partier med intensitet og høyt tempo. Og faktisk, det blir bra musikk av det. Ikke for det, her er det òg strekk og spenn og stemningsfulle roligere partier.

Trommeslager Nilssen-Love, av enkelte omtalt som en av verdens beste med stikker akkurat nå, har ikke hovedrollen på denne plata, men er pålitelig, utfordrende og alltid til stede i sitt spill. Bassist Eilertsen bidrar hamrende godt på bass, og har også komponert tre av platas åtte låter. Han lykkes særlig med låten «Q», med et enkelt, tungt og tøft tema, som med hell gjennomgår improvisasjonens utprøvelser. Han utmerker seg som en noe mer konvensjonell jazzkomponist enn Kornstad, det er lettere å se sporene av Armstrong og Parker i melodiene.

Platas to coverlåter er hentet fra to svært forskjellige tradisjoner. Først musicalhiten «Send in the Clowns», hvis tema virkelig kler Kornstads saksofon. Avslutningsvis gjør de «Peasant Song», en av Bela Bartóks transkriberte ungarske folkesanger. Kornstad gjør det ofte melankolsk-klingende østeuropeiske overraskende muntert når han her improviserer i klare, lyse toner.

Kornstads licks er ofte skøyeraktige. Han står vel fortsatt og gliser slik han gjorde i Trondheim, men nå i front. Space Available har blitt en riktig så fin og sammensatt plate. Eilertsens noenlunde sjangertro komposisjoner står i en lett og fin kontrast til Kornstads mer eksperimentelle. Et muntert album, som oser av spilleglede og virtuositet.