OND PRINS: Den onde prisen kommer for å gifte seg med de to prinsessene.

Spontanitet og overdreven innlevelse

Improvisasjon gir hemningsløs moro og latterbrøl i Lillesalen.

Publisert Sist oppdatert
KONGE: Marte Solbakken flakser med armene for å tilfredsstille konge Tony Tottino.
KLAPPEDØD: Improvisatorer ligger langflate på scenen etter kongens klapp.
DYREBUTIKK: Det ser kanskje ikke slik ut - men her befinner vi oss i en dyrebutikk. Personen på stolen forestiller en hund.
HOS PSYKOLOGEN: Tony Tottino er gal psykolog.
MORSOM: Mats Eldøen fikk full pott i klappepoeng etter one-man-sketsj.
STORSLÅTT: Kveldens Micetro Mats Eldøen «is a saving knight».
EXORCISME: Veslemøy Mørkerid spiller exorcist. Her i møte med flygende stoler styrt av Mats Eldøen.

Anmeldelse

# Teater Neuf

# Teater Liksom spiller Micetro

Teater Liksom er en undergruppe av Teater Neuf som spiller Micetro-teater onsdager i Lillesalen på Chateu Neuf. Micetro-konseptet er verken nyskapende eller spesielt avansert, men funker likevel som knakende god underholdning. På scenen befinner det seg et varierende antall improvisatorer, valgt ut blant det tolv mann store ensemblet. To instruktører bestemmer hvem, hva og hvor, og skuespillerne er nødt til å tilpasse seg deretter. Kort sagt leker de seg på scenen gjennom fjorten forskjellige, og ikke på forhånd planlagte, sketsjer hvis eneste formål er å få tilskuerne til å vri seg av latter.

Dette klarer de i stor grad, med få unntak. Skuespillerne tar enhver utfordring på strak arm, mange innehar en fascinerende kroppskontroll og tonnevis med uhøytidelighet og talent for improvisasjon. De to instruktørene tar seg friheten til å gripe inn der stemningen i publikum faller. Sketsjene blir rangert av publikum i etterkant ved klapping, og kveldens Micetro er den skuespilleren som har oppnådd mest klapping totalt sett.

Opplegget varer i omtrent halvannen time, og gir publikum møter med både klumsete voldtektsmenn, spøkelser og tyske stevnemøter på en synkende Blücher. Komikken oppstår når instruktørene gir skuespillerne mer eller mindre umulige oppgaver som «snakk på rim», «snakk jiddisk», «spill baklengs når vi sier ifra».

Deler av forestillingen holder god kvalitet, hvor man like godt kunne befunnet seg på en allerede gjennomarbeidet revy. Andre ganger er det tydelig at de forskjellige skuespillerne har ulik erfaring, noe som gjør forestillingen relativt ujevn. Innimellom stagnerer underholdningen, sketsjene blir poengløse og skuespillerne er tomme for ideer – men de henter seg fort inn igjen.

Teater Liksoms oppsetning er mer enn vel verdt å få med seg, det er rett og slett god og annerledes underholdning. Publikum får være med på leken ved å klappe frem sine favoritter, og det gjør Micetro til en engasjerende teateropplevelse.

«Får jeg lov til å være vennen din», sier den flygende klappstolen til «eksorsisten». Så enkelt – så morsomt.

Powered by Labrador CMS