Stemmer ikke helt

Tre stemmer

Regi: Terje Mærli

Spilles fram til 21.12.

Med «Tre stemmer» på Nationaltheaterets Malersal, får tre skribenter ved den nystartede Dramatikerlinjen vise sine tekster i offentlighet. Stykket, sammensatt av de selvstendige delene «Klokken» av Liv Heløe, «Selskapsleker» av Kim Atle Hansen og «Ja» av Gyrid Axe Øvsteng, er alle bygget opp omkring enkelte fellesnevnere. Morsfiguren er sentral, mens følelser som savn, isolasjon og uoppnådde forventninger er tilstede i både replikkveksling og kroppsspråk. Personene i samtlige tre deler har egne mål og forventninger, men forsøkene på å realisere disse ender i ruin, da alle snakker fullstendig rundt og forbi hverandre.

Dramatikerne er kreative med tanke på utstrakt symbol- og metaforbruk. I «Selskapsleker» og «Klokken» brukes også fiffige retrospektive grep for å bygge opp publikums forståelse av rollefigurene. Fint er det at selv i de mest alvorlige øyeblikk lurer et skarpt skjær av humor under overflaten.

Men selv om teksten abslutt har kvaliteter, er det allikevel manus som svikter. Dialogen drukner ofte i påmalt ordakrobatikk som gjentakelser og plutselige emneskifter. Om dramatikerne hadde skåret sin egen tekst til benet og unngått alt fiksfakseri, ville forestillingen blitt langt mer effektfull; til og med kanskje smertefull. For når man har noen av landets mest renommerte skuespillere – blant andre Nils Ole Oftebro, Andrea Bræin Hovig – til rådighet, burde det være et minstekrav at disse får vise hva de er gode for. Og da ikke bare i ytre fyrverkeri.