Stilren og sterk

Songs in red and grey

A&M; Records

For de av oss som minnes låter som «Luka», «Tom\'s diner» og «Marlene on the wall» med gysninger langt nedover ryggen, vil Suzanne Vega alltid henge høyt. Hennes særegne stemme, litt beskjeden og forsiktig liksom. Den akustiske gitaren som alltid er en sentral del av lydbildet. De melankolske tekstene, og den avslappede stemningen.

For når Suzanne Vega nå slipper sitt sjette album kan en være ganske sikker på hvilken musikk en får. Hun har funnet sin stil, og holder seg til den. Så når jeg en regntung og grå søndag leter etter noe som kan stresse ned hverdagen noen hakk og gi meg et pusterom, er

Songs in red and grey en velkommen plate.

Ved første gjennomlytting kan den oppleves som kjedelig, men dette er et album som vokser for hver gang det høres. Og hvis du klarer å lytte, ikke bare høre, vil du finne noen overraskelser. For et annet kjennetegn ved Vega er at tekstene er mer enn overfladisk fyll. Hun synger som oftest alvorlige sanger om alvorlige historier. Men av og til tar hun et steg til siden for å beskrive en liten bit av virkeligheten, slik den kan oppleves akkurat i det øyeblikket. Slik hun gjør i «Harbour Song». Når hun synger «but still I feel the wind in from the harbor/ that\'s when I know the longing for you» er det så jeg kjenner lengselen gnage i sjelen.

Selv om jeg ikke har funnet en ny «Luka» eller «Tom\'s diner» på Songs in red and grey, er det en plate med et knippe sterke låter. Jeg har i hvert fall funnet min favorittlåt for høsten. Åpningssporet «Penitent» tipper jeg vil få en del spilletid på radio utover høsten. Til glede for minst én lytter...