Stor ståhei for ingenting

Evig krig for Evig fred

Kagge Forlag (149 s.)

Til å være «Amerikas største essayist» har Gore Vidal lite nytt å melde, og da den norske utgaven skjemmes av en dårlig oversettelse er

Evig krig for Evig fred blitt lite inspirerende lesestoff.

Boken tar utgangspunkt i hendelser før og etter 11. september. Vidals intensjoner er gode, dette er på mange måter et protestinnlegg mot kreftene som truer de amerikanske grunnlovsfestede rettighetene i kjølvannet av krigen mot terror, og et forsøk på å besvare spørsmål som «Hvorfor hater verden oss?» og «Hva driver terrorister som Timothy McVeigh?».

Vidal er på mange vis en Hollywood-utgave av Johan Galtung, og i likhet med Galtung setter han seg selv i sentrum for begivenhetene. Spesielt refererer han ofte til sine samtaler med storheter som Kennedy-brødrene og andre Hollywood-stjerner.

Evig krig for Evig fred mangler kildehenvisninger, og vi må stole på Vidals ord når han kommer med sine relativt dristige spekulasjoner. Noe er riktig underholdende, som når han henviser til den amerikanske forsvarsministeren Donald Rumsfeldt som «et medlem av juntaen i Pentagon» og en «erfaren stand up-komiker». Og der Vidal mangler Galtungs akademiske tyngde, fyller han på med veltalenhet og sjarm.

Problemet er at Gore har mistet sin veltalenhet i den norske utgaven. Oversetteren Gunnar Kagge har stablet Vidals sarkasme og populisme på hjelpeløse setninger, og da faller byggverket fort sammen. Boken har noen lyspunkter, og da særlig kapitlene om Oklahoma-bomberen Timothy McVeigh. Likevel: Alt i alt er Evig krig for Evig fred en viktig protest, men en kjedelig bok.