Strålende romandebut

Sigmund Jensen

Hvite dverger. Svarte hull

Aschehoug (461 s.)

Med historien om den desillusjonerte britiske aksjemekleren Gestas Hutting og hans odyssé gjennom et dystert India, banker Jensen på en tung dør. En dør som har sluppet inn andre «postmoderne» og «postkoloniale» forfattere som Salman Rushdie og Sir Vidie Naipaul. Den store forskjellen er bare at Jensen er fersk i gamet, og han er norsk.

Gestas Hutting er en blindpassasjer i sitt eget liv. «Dehumanisert» og ensom lider han av konsumgalskap og er en lydig disippel av markedskreftene. Men det er

før han legger ut på sin reise i India. På ferden møter han mennesker med den samme søken etter Sannheten og Det rette som Gestas selv.

Jensen lever opp til sine høye ambisjoner, og setter seg i respekt ved elegant å balansere mellom feberaktige eventyr i «the Beach»-stil og høytsvevende filosofiske tankesprang, mellom dop og damer og elegante vitenskapelige resonnementer. De symbolske finessene, filosofien og de litterære allegoriene drives frem av en heseblesende og fargerik historie der det ikke er langt mellom klimaksene. Samtidig hever Jensen seg over den tradisjonelle spennings- og reisefortellingen, og sikter mot en mer vidløftig dannelsesroman.

Melankolien og pessimismen som karakteriserer Jensens skrivestil kan bli hard kost for noen hver, men i Hvite dverger. Svarte hull. blir det triste balansert av det komiske og det til tider hysteriske. Mr. Huttings opplevelser i finansmiljøet i London og hans seksuelle utskeielser i India myker opp den brutale melankolien slik at den aldri får dominere.

Jensens kunnskaper kan gi enhver belest person følelsen av å henge etter. Men debutantens enorme spekter av kunnskap, som strekker seg fra vitenskap og filosofi til finans og narkotika, bærer ikke preg av bedrevitenhet eller belæring, men tilfører leseren ny kunnskap, og er på en elegant med på å tilføre den utspekulerte historien viktige poenger.

Jensen holder seg på beina selv om han satser sprekt. Hvite dverger. Svarte hull kan leses og nytes av alle, belest eller ei.