Striptease

Krigens retorikk

Cappelen (273 s.)

Krigens retorikk kler av løgner og myter klesplagg for klesplagg, til det eneste som står igjen er en naken og stygg sannhet.

Det er først og fremst medieforskerne Elisabeth Eide og Rune Ottosen som foretar avkledningen, men de har fått med seg en imponerende allianse. Petter Norman Waage, Johan Galtung, Nils Christie og Thomas Hylland Eriksen er alle kjente skribenter, og i denne boken viser de seg fra sine beste sider. Bare les Galtungs «USA, Vesten og «Resten» etter 11.september og 7. oktober 2001.» Der viser han blant annet hvordan «Osama Bush» og «George bin Laden» er hverandres speilbilder med manuskripter som kan byttes om, med Den andre i hovedrollen som uforsonlig fiende.

Krigen retorikk er først og fremst en avkledningsmanøver, men den er også en veiviser. I forordet skrive redaktørene at de søke å skape en dialog med en respekt for hverandres utgangspunkt. Og det er dette som gjør denne boken så bra.

Der redaktør Vegar Velle i boken De nye korstogenes tid har beskåret 11. september slik at den passer til hans forhåndsoppstilte agenda, søker denne boken utover, ved å stille nye spørsmål og invitere til dialog. Krigens retorikk er velskrevet, og særlig Robert Fisks «At jeg ble jult opp av flyktninger er et symbol på hatet og raseriet i denne skitne krigen» er verdt en nærmere titt. Eide og Ottosen har gjort en imponerende jobb med å satte sammen boken, og det er befriende at de har hatt plass til små og undrende tekster som Nils Christies «Hvorfor er det blitt lettere å kritisere USA?».

– Skal det faktum at vi er et lite land, bety at vi blir dårligere informert og dermed i mindre stand til å være aktive demokratiske deltakere når det gjelder de store og alvorlige spørsmålene? spør Elisabeth Eide i slutten av artikkelen ««Vi» og «De andre» – sett og oversett».

Krigens retorikk er et rungende nei.