Syklubben fra helvete

Honningtunger

Gyldendal (219 s.)

«Når det gjelder kvinner, er det to muligheter: enten er de engler – eller de lever fremdeles», uttalte den franske dikteren Charles Baudelaire. I romanen

Honningtunger er det definitivt ikke englene som dominerer.

Bokens fire hovedpersoner, 36-åringene Liss, Eva, Tamara og Sara, møtes hver tredje uke for å holde møte i syklubben, der de aldri bedriver sying. På møtene spiser de middag, og de konkurrerer om å lage de beste rettene og ta seg best ut. På overflaten later møtene til å være hyggelige, og Tamara hevder at «kvinner klarer seg bedre enn menn på mange måter, nettopp fordi kvinner har et sosialt nettverk, noen å snakke med om personlige problemer».

Det viser seg imidlertid at syklubb-nettverket har store brister, og det går gradvis i oppløsning etter hvert som «perlevenninnene» Sara og Tamaras løgn og svik kommer frem i lyset. De har begge mer enn «tredve års erfaring med baksnakking og venninnestikk».

Honningtunger er en underholdende bok, som gir en fascinerende beskrivelse av ondskap, sjalusi og hensynsløshet mellom kvinner. Forfatterinnen kaller selv boken «en kioskroman med dybde», men det må påpekes at lingvisten Uri skriver langt bedre enn den jevne forfatter av serieromaner. Bokens komposisjon er også relativt god – fra de første hintene om uoverensstemmelser i begynnelsen til den store oppvasken under en åtteretters middag på en restaurant i København.

Formålet med Honningtunger er først og fremst å underholde, men det er ikke noe galt i det.