Tankevekker
Husker du jenta eller gutten fra barneskolen som ingen ville leke med? Husker du at du tenkte at du burde gjøre noe? Kristin Oudmayer har gjennom Facebook, Twitter og ulike blogger blitt kjent med mennesker som har kjent mobbing på kroppen. Historiene skildrer sjokkerende og provoserende hendelser fra skolen, arbeidslivet og til og med fra den politiske sfæren. Mange har lagt mobbingen bak seg, og ønsker ikke å se på seg selv som et offer. Andre ser på hatet til mobberne som drivkraft og overlevelsesmekanisme.
Et bidrag i boken provoserer mer enn andre, og på en helt annen måte. En anonym mann i 30-årene nekter å være et mobbeoffer, men velger heller å se på mobbing som et sosialt korrektiv. Eg er takksam for at eg vart mobba. For det viste meg kva eg gjorde feil. Det er nok ikke så mange som deler hans syn på hvordan mobbing oppleves.
For å være helt ærlig, så er dette en ubehagelig, til tider jævlig bok å lese. Ubehagelig fordi mobbing dessverre er vanskelig å forholde seg til, og et tema de fleste velger å skyve under teppet. Jævlig fordi historiene er fortalt på en personlig og usensurert måte. Boken er en tankevekker, man sitter igjen med mange inntrykk og et rungende svar på spørsmålet i tittelen: Nei, det er ingen som fortjener å bli mobbet. Ikke du heller.