Tappert forsøk

Dette bandet vil helst lage fest og underholdning med kul musikk. En ærlig sak, men også en vanskelig en. Kakkmaddafakka greier det i alle fall ikke på down to earth.

Disse guttene er opptatt av å bli godt likt. Derfor er det også med en viss logikk jeg føler at Kakkmaddafakka forsøker å gi publikum en «pakkeløsning»: Små hint av prog-rock med integrerte Abba-snutter, litt dance-rock, noen musikalaktige sanger og sporadisk ironiserende balladeforsøk. Dette er en svakhet ved Kakkmaddafakka, det blir nemlig ikke bra musikk av det.

De tre første låtene, samt «Next Song», har fragmenter av noe bra. Sangene har fine og uforutsigbare melodiføringer, men brytes opp av dårlige tekster. Et gjennomgående problem på denne platen er hangen til musikalsk flåseri som tidvis minner mistenkelig mye om en skole-cabaret. Vokalisten tuller til stemmen og legger om den engelske aksenten til et forsøk på skotsk eller irsk – morsomt skal det være. Det er det dessverre ikke. Sangene «Joker» og «Hello» er komponert etter dette prinsippet. Resultatet blir at jeg ikke vil inkludere sangene på andre gjennomlytting. Når Tor Endresen gjør sin entré på avslutningssporet «Feeling OK» tenker jeg: «nå er det heldigvis snart slutt».