Tilbake til 90-tallet

Bent Sæther sa en gang at han var så lei av å skrike inn i mikrofonen at han begynte å synge normalt. Året var 1993 og Motorpsycho hadde slått gjennom med albumet Demon box, et album som står igjen som bandets, og et av norsk rocks, beste.

Der starten på 2000-tallet gikk med til en vandring i populærmusikkens ulike sjangre, med flere radiohits og VG-listeplasseringer, står Heavy Metal Fruit trygt forankret i 90-talls-Motorpsycho-ånd. Seks spor på tilsammen 62 minutter gjør albumet noe mer utilgjengelig for nye fans enn for eksempel It’s a Love Cult og Black Hole/Black Canvas, men hvem bryr seg? Ikke Motorpsycho. Gjennom 20 år har bandet leflet med mange sjangre, og det er kanskje nettopp det som gjør at bandet fremdeles er interessant. Åpningssporet «Starhammer» drar referansene til Trust Us og Timothy’s Monster med sin lange oppbygging og voldsomme kraft. Solid igjen fra trønderne, som leverer sin tredje fullengder på to år – men: Kan vi få slippe å høre Hans Magnus Ryan synge? Pianoballaden «Close your eyes» er albumets desidert svakeste punkt, i hovedsak grunnet Ryans svake vokalpresentasjon. Uansett kan vi glede oss over at Motorpsycho stadig nærmer seg 90-tallssoundet. Når bandet gjester Rockefeller i mars er det kanskje lov å håpe på en skrikende Sæther igjen?