Toga med Doris
Hvor var statuettene? Hvor var skandalene? Og hvor var viserektors gallakjole?
Okei. Universitetet og Studentsamskipsnaden i Oslo vil gjøre stas på studenter som gjør mer enn å lese i studietida. Vi var på plakatene lovet at dette var studietidens ekvivalent til Oscar-utdelingen.
Arrangementsansvarlig Magnus Nystrand åpner kvelden, lett henslengt og ulastelig antrukket, og introduserer juryen bestående av Studentlivs Rolf Andersen (tydeligvis vant med prisutdelinger, har på finstasen), leder av hovedstyret i SiO Øyvind Gjengaar (mer uformell sunnmøring som har på gladgiret) og viserektor ved UiO Doris Jorde.
Gjengaar åpner bra: rutinert skifter han ut sunnmørsken med engelsk når han annonserer «And the winner is....» for årets studentpublikasjon, venter til lyden av trommende hender mot bordflatene har nådd et tilfredsstillende nivå før han roper «SAMFUNNSVITERN!»
Viserektor Jorde (hvor er gallakjolen? Bukse og skjorte på årets gjeveste aften hører ingensteds hjemme) tar over og deler ut prisen for Årets enkelttiltak til Realistforeningen med finslept engelsk aksent som tross alt gir ordentlig Oscar-følelse. Kjelleren tar av og jubelen fortsetter når Bajass, klubbkonseptet på Studentersamfundet stikker av med Årets nyskapning.
Men hva? Er premien én solsikke? Etter litt utdeles diplom og medaljer i tillegg. Stusselig. Prisutdelinger skal da ha pengepremier, eller i det minste statuetter.
Det kunne også gjort seg med kunstneriske innslag, avbrytelser og nye utdelere.
En skandale hadde også vært på sin plass. Hvor er Madonna-kysser-Britney-kysser-Christina? Wardrobe Malfunction? Wait for it...!
Årets studentforening er siste og gjeveste kategori, og vinnerne Norsk klassisk studentforening har ramlet inn i skapet og kommet ut igjen, transformerte i togakostymer! De tar sin oppgave alvorlig og avslutter med å bryte ut i latinsk seierssang. Flerstemt! Shit! Alle på scena og det er champagnesermoni. «We are the champions» spilles og Bajass-gutta ser sånn passe indiebeklemte, flaue og glade ut på en gang. Norsk klassisk studentforening synger og vaier. Realistene står stive og ranke.
Jens Carelius avrunder det hele. Faen så bra band! Det er så fint og rocka at vi nesten griner, togafesten fortsetter og vi går fornøyde ut.