Tohet, beibi

Få musikksjangere er for tiden så belastede som «Kvinnelig Soloartist», og hvis du ikke reagerte på det utsagnet er du et bevis på dette. «Kvinnelig Soloartist» er nemlig ikke en musikksjanger overhodet.

Men sånn er det altså blitt i Norge, at alle kvinnelige soloartister utenfor den verste tyggegummipopen er blitt synonyme med hverandre, og dermed lider under det faktum at de, i egenskap av å i allmennhetens bevissthet være den samme dama med gitar, gir ut minst ti skiver i året. Det er Jenny Hval, eller «Rockettothesky», som det står på platecoveret hennes, forståelig nok drit lei av.

To Sing You Apple Trees, Hvals første plate som soloartist, er og blir et nyfeministisk utspill, ikke bare mot plateanmelderes nedlatende holdning til damer med gitar (det alene kunne jo neppe blitt mer enn en EP), men mot mer generelle temaer som kjærlighet og virkelighetsanskuelse. Og sex, selvfølgelig. Skiva er faktisk så gjennomsyra av sex at låta «Cigars» automatisk handler om Bill Clinton.

Hvals feminisme kommer mest overtydelig til utrykk i 8. mars-parolen av en låt «Cute Lovesong», der rimlinja «masturbate/ejaculate/menstruate» blir messet frem så til de grader demonstrativt at man nærmest blir overrasket når det ikke fortsetter i «emasculate» og «castrate». Låta kommer som en obsternasig kontrast etter to svært lavmelte låter, og fungerer dermed som et godt, om noe vulgært, eksempel på den dobbeltheten som er gjennomgående for hele albumet. Hvalen kompenserer myk stemme med skarpe ord, skjærende sure vokalpartier med nydelige harmonier i bakgrunnen, og offerrolle med kvasse, klassiske, kvinnelige hersketeknikker. Hun vil slå et slag for de kvinnelige soloartistene, men distanserer seg samtidig fra dem med hennes bandaktige navn og åpenbare aversjon fra de tingene hun beskylder folk å beskylde kvinnelige soloartister for.

Fungerer det både som popmusikk og kjønnspolitisk utsagn? Selvfølgelig. Hadde det ikke fungert som det ene, hadde det tross alt ikke fungert som det andre.