Tre favoritter
Tommy Olsson. Aktuell med Knust.
*Serie:* League of gentlemen
Om David Lynch hadde produsert Monthy Python hadde det endt opp cirka der. Det er ekstremt intrikat, nesten sånn Wagner-aktig. Serien dreier seg rundt et sted, og det er veldig mange karakterer, mange parallelle forløp. Den må du rett og slett bare se.
*Plate:* Spike Jones and his city slickers, Strictly for music lovers
Vi må ta noe musikk. Dette er som et slags Einstürtzende neubauten fra 40-tallet. Du har sikkert sett noen gamle opptak – de spiller på veldig mange rare ting. Det er egentlig sånn cartoon-musikk. Det er de som har laget der führers face, en kjent satirisk låt med prompelyder. Det er rimelig avant garde, og det var ganske populært i sin tid. Mange pisstakes av andre sanger. De har en rar fyr som sitter og spiller på hodeskaller, og sykkelpumpe, og pistol. Rimelig far out. Det er perfekt musikk, faktisk.
*Bok:* William H. Burroughs, The adding machine
Det er essays – og egentlig en bok som ligner den jeg har gitt ut. Men den dreier seg bare rundt det å skrive – den er det nærmeste jeg har kommet en definisjon av hva det faktisk betyr å skrive. Tittelen kommer av at bestefaren hans oppfant regnemaskinen – Burroughs er et stort selskap. William H. Burroughs er liksom den som ikke passer inn i familien. Det er noe grunnleggende gærent med alle som skriver. Jeg tror vi kan snakke om en genetisk defekt, egentlig.