Tre favoritter
Koppen, aktuell med My Fashion Statement Is Scrambled Eggs.
*Plate:* Dock Boggs, Country Blues.
Rett fra de skumle, innavlsbefengte fjellstrøkene i Appalachia bringer kullgruvearbeideren og hjemmebrentmanufaktøren Dock Boggs oss ett knippe
fantastiske banjolåter. Spilt inn en gang mellom 20- og 30-tallet, er dette lo-fi fra tiden da hi-fi ikke var et alternativ, og tekstene, som stort sett dreier seg om utro kvinnemennesker, fengsel, whiskey-fylla og drap over bagateller, avslører et nært slektskap til dagens gangster-rap. Dock Boggs ble gjenoppdaget under den såkalte «folk revival» på 60-tallet, men som den blaserte og påtatte musikk-nerden jeg er, føler jeg meg nesten forpliktet til å si «Jeg liker bare de første platene. Han ble liksom så sell-out mot slutten».
*Plate:* Halcali, Bacon.
I den haugen av møkk som går under fellesbetegnelsen «J-pop» finner man i blant noen riktige gullkorn. Denne duoen består av jentene Haruka og Yukari som fjaser seg
gjennom barne-tv-aktige melodier og litt old-school jazz-samplinger med et bakteppe
av farlig fengende elektroniske rytmer. Til tross for at de knapt var fylt 16 år
når denne utgivelsen kom, har de seriøse skills når det kommer til rapping. Jeg var
så heldig å få se de live i Tokyo en julaften. Da hadde de kledd seg ut som
juletrær mens de sang en sang om jordbær-potetgull. Hvorfor møter jeg aldri slike
jenter?
*Film:* Jan Svankmajer
Den tsjekkiske animatøren har laget en rekke surrealistiske og ofte ganske skumle
kortfilmer. I «Punch and Judy» møter vi to dukker som slår hverandre med planker og
prøver å begrave hverandre. Av grunner jeg ikke klarer å forklare er dette noe av
det skumleste jeg har sett. «The apartment» handler om en leilighet som gjør alt den
kan for å gjøre livet surt for leieboeren. «Virile games» handler om fotballkamp der
spillerne tyr til drastiske metoder for å vinne. Jan Svankmajer lagde i 1994 en 95
min. animasjonsfilm basert på Faust. Her tar han i bruk vanlige objekter, mennesker,
modelleire, tegninger osv. En urovekkende og merkelig film. Jeg kunne ønske jeg var
smart nok til å skjønne hva han prøver å fortelle meg, men så lenge dukker og
fotballspillere slår hverandre i hodet med ting, er jeg fornøyd.