Triste streker

Ingen kan redde dette bladet fra slakterbenken. En hver kunstnerisk ytring krever mestring av mediet det skjer gjennom. Dette er fraværende i Forrestens 22. utgave: Dette er tekst med tegninger, og tegninger med tekst – figurene og samspillet dem imellom mangler den karakter og spenst som må ligge til grunn for å bli et ordentlig tegneseriealbum.

En hel serie viet mus topper elendigheten: 8 tegninger av mus med undertekster som virker klippet og limt inn etter litt googling på mus, er så gørr at en må stålsette seg for ikke å bli sint av å lese den. Andreplassen ligger hakk i hæl – vi gratulerer Konditoriterapi, som omhandler selvskading og død. Figurene er kjedelige, og er risset med en tjukk tannløs strek. At helten blir manisk på bollebaking en stund før han tar sitt eget liv er ikke gøy i det hele tatt, bare fryktelig absurd og litt trist.

En god serie forutsetter en god story, noe som konsekvent mangler. Fordi det skal være alternativt? Alternativt til hva? Mening & Morsomt? I boblene bables det om null og niks. Om dette skal vekke gjenkjennelse eller latter hos leseren, må leseren være en nihilist med dårlig selvtillit og kjedelige problemer. Onomatopoetikonet grrr oppsummerer en naturlig reaksjon på lesningen av disse 64 sider med tegnet og tekstet tull.