Turn-off

Minor Majority

If I Told You, You Were Beautiful

Big Dipper/Sonet

Perfection turns me on, synger Pål Angelskår på Minor Majoritys andre langspiller. Han synger så klart om jenter. Hva annet skal akustisk gitarspillende gutter synge om? Fotball?

Angelskår synger om jenter, og ikke om perfeksjon i ballanse mellom akustisk gitar og elgitar, perfeksjon i måten man lar melodi og arrangement jobbe i samme retning som tekstens ord og innhold, måten flerstemt koring utdyper uttrykket. Men slik perfeksjon er det massevis av på Minor Majoritys andre langspiller.

På sang nummer ni spisset jeg ørene, en slags beat var i emning, noe bossa aktig. Men før jeg fikk summet meg var det samme virtuose, men uorginale fingerspillet tilbake, den samme flinke, men kjedelig edruelige vokalen på plass igjen. De nekter å ta av, nekter å stoppe strømmen av sorgmuntre stemninger, nekter å la et innslag av rytme sprite opp låtene. En gitar er i motsetning til en tromme definert som et rytmeinstrument. Men de lar den aldri gjøre slike krumspring. Det forblir med ørsmå konvensjonelle synkoper i fingerspillet. Hvor den forrige platen Walking Home From Nicoles kunne overraske med et fengende refreng, et uventet piano-lick, og av og til et lite smil, blir denne platen bare stående på stedet hvil i en melankolsk hengemyr. Å være melankolsk kan være hyggelig, men det er som kjent ikke noe en blir kåt av, selv om det skulle være aldri så perfeksjonert.