Uberkul multitasking
Simultan dansing, klapping og kjærlighetsproklamering. Det er ikke den ting Balletthøgskolens dansere ikke mestrer.
Mens vi «vanlige» mennesker sklir rundt som Bambi på isen i Oslos gater, gjorde dansestudentene ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) det stikk motsatte under årets høstproduksjon. Gjennom seks koreografier viste 2. og 3. årsstudentene i jazzdans, moderne dans og samtidsdans hvordan man virkelig kan bruke kroppen på gulvet – og det uten å snuble.
Forestillingen bød på en noe seig start, da det mest spennende i første koreografi var at tre dansere stod helt stille på gulvet mens de kjente på stillheten. Lenge. Det tok seg heldigvis betraktelig opp midt i andre koreografi, «Sheperd», da danserene formidlet både ord og dans samtidig som de klappet i hendene og proklamerte kjærlighetserklæringer. Selv om dette kunne virke sært for de av oss som tilhører bambibestanden, var det likevel imponerende å se slik multitasking.
Det viste seg i tillegg å være en fin oppvarming til et av kveldens høydepunkter, «Time to talk», hvor de samme danserne tok multitaskingen til et nytt nivå. Gjennom store deler av oppvisningen snakket de sammenhengende om livets problemer, attpåtil på engelsk, mens de danset. Koreografien var både fysisk og teknisk krevende, og hver minste detalj og hvert minste ord ble fremført med presisjon og glimt i øyet.
Koreografien «Emotional ketchup burst» fremført av 3. årsstudenter i jazzdans var forestillingens absolutte høydepunkt. Utkledd i dress og kontorskjørt beveget danserne seg til datainspirerte lyder, noe som fikk en til å føle at jappene hadde ankommet Oslo nok en gang. Samtlige av jazzdanserne briljerte med både uttrykk og stil, samtidig som de var presise, seriøse og kule – uberkule. De lykkes med å fremkalle fantasien hos publikum, og dramaet som utspilte seg på «arbeidsplassen» til disse uberkule jappene var aldri kjedelig.
Bare meter unna publikum fremsto Balletthøgskolens dansere som levende og til tider fengslende i årets høstproduksjon. Enten man har et trent danseøye eller ikke, er det alltid gøy å oppleve utøvere som er såpass flinke. Så hvorfor overanalysere hver minste arabesque eller hvert minste ord? La deg heller bli imponert!