Ukonvensjonell flinkis
«Helt vanlige nordmenn» heter en av fortellingene i Jon Øystein Flinks nye novellesamling. I rekken av disse nordmennene kommer nok forfatteren selv aldri til å befinne seg. I samlingen finner vi nemlig fem bisarre, groteske og ikke minst ufattelig morsomme noveller, som alle overrasker leseren fra første stund.
Boken begynner med novellen «Banjoland» der vi møter en barnepappa som sitter barnevakt for sitt eget avkom som han og «kjerringa» har gitt det sjarmerende kallenavnet «Krekar». Novellen er svært morbid, og temaet kretser mye rundt avføring. Denne novellen kan også sies å være representativ for boken i sin helhet, ettersom klimakset er så overraskende, men allikevel skrevet i et hverdagslig språk.
Den novellen som kanskje er viktigst å trekke frem for Oslos studenter i disse dager er «Helt vanlige nordmenn». Den ene delen av denne tredelte historien handler om Trond, en student som flytter inn på Sogn studentby og bruker alle lånekassepengene sine på å kjøpe dyrt hi-fi utstyr. Noe som resulterer i at han, i stedet for å studere ex.phil, studerer alle mulige fjernsynsprogrammer og sci-fi filmer, og skriver noveller som alle bærer tittelen «har du hørt noe verre – Sverre?».
Denne boka burde med andre ord leses nå, om ikke annet for å få trent litt smilemuskler blant all hjernemuskeltrening.
Flink er en av de unge forfatterne i Norge en må følge med på. Det virker som om han tar seg fri fra alle vanlige konvensjoner, og nærmest skriver det han tenker. Det er lenge siden jeg har lest en bok hvor jeg har følt meg så invitert inn i forfatterens eget hode. Dette kan også bli problematisk til tider i Banjoland. Av og til er teksten litt uleselig og det føles som om en har gått glipp av et par assosiasjonsrekker, men når en kommer inn i teksten igjen, er sjansen for å bli overrasket, provosert eller bryte ut i latteranfall optimal.
Jon Øystein Flink er en modig forfatter, som ikke undervurderer syke ideer og morsomme vinklinger. Han risikerer nok å få på pukkelen av konvensjonelle forfattere og kritikere, men av meg skal han bare få skamros.