Ulvensk surrealisme

En portal til en parallell verden utenfor vår forståelse av tid og rom. Tanken er fascinerende. Alt fra speil og bøker til huler i fjellet, sprekker i bakken og dører i himmelen tjener til å koble oppdageren til det ennå uoppdagede. For min del holder det å innta to kopper svart kaffe, tenne taklampen og krype til sengs. Jeget i Sigurd Tenningens prosastykke «Arkhipelagos» finner sin portal i drømmenes rike.

Og denne surrealistiske verdenen skildres på Tor Ulvensk vis, i et nøytralt, distansert språk som står i skarp kontrast til den absurde tematikken. Med en makeløs detaljrikdom og hyppige parenteser: Jeg har aldri opplevd annet enn sol under mine flyktige besøk på øya (det er en øy), og jeg har begynt å tvile på om det overhodet regner der. Vegetasjonen (tilsynelatende uendelig variert) tyder imidlertid på gode vekstforhold. Spesielt minner «Arkhipelagos» om «Turdus-Øyene», en av Ulvens tidlige tekster.

Men Tenningen skal slippe å bli stemplet som Ulven-inspirert. Han skriver respektabel kortprosa som står godt for seg selv. Noe han forhåpentligvis vil fortsette med å gjøre. Denne lille boka rommer store leseropplevelser. Foruten åpningsteksten «Arkhipelagos», fortjener også «Søylene» og «Kort historie om ild» å bli lest.