Unnskyldning godtatt

DeLillos

Midt i begynnelsen

Sonet

Du sier unnskyld, Lars. Unnskyld for at du ikke har noe å si i «Jeg står opp», men jeg vil gjerne høre om den innholdsløse, men fine morgenen din jeg, så lenge du forteller om en følelse jeg kjenner igjen på en så morsom måte.

Du sier unnskyld fordi du lar en tristhet skinne igjennom idyllen i «Mindre alvorlige ting», men du har jo rett i at en idyll best vises i kontrast til de vanskelige stundene, og dessuten kler det deg godt.

Som i «Vakre dager», hvor du midt i den fine sommerdagen (!) minner om ferske aviser som ingen tør lese. Og der sier du unnskyld for at du synger disse blide ubekymrede visene. Og jeg tror jammen meg du har rett. «For vakre dager trenger sanger som må synges mange ganger slik at vi alle vet at det er virkelighet». Men akkurat denne sangen var kanskje ikke en nødvendighet, du har minnet oss på at livet av og til er veldig fint på en bedre måte tidligere, og gjør det også nå, som i «Torsdag», hvor gjengjeldt kjærlighet blir beskrevet så en stakkars singel 26-åring skulle ønske han hadde kone og barn og var 40 år.

I «Fordi» sier du unnskyld for at du ikler melodiene dine, som du er redd for at skal være vanskelige, snodige tekster slik at vi skal bli lurt til å like dem. Helt unødvendig, melodiene inviterer med umiddelbar kraft lytteren inn i låtene, og vokser seg sterkere for hvert lytt. De prøver ikke å finne opp poplåten på nytt for hver låt, men evner å overraske nok til at det blir spennende.

Du burde kanskje ha unnskyldt deg for låtene «40 år» og «Film», fordi de skjønner jeg ingenting av. Til gjengjeld synes jeg «Stum» og «Stefar» er kjempelåter.

Og kanskje du skulle ha sagt unnskyld for at du snakker så mye om sangene dine, og unnskylder deg så mye? Det gir en stemning av distanse til det du sier som smitter over på de andre låtene, og på denne plata er det ikke ironi, men inderlighet og gjenkjennelse som er gaven til lytteren.

Likevel bruker jeg gjerne den timen jeg sparte, da vi sist helg slapp mørket enda en time innpå oss, til å la deg minne meg om at idyllen kan være virkelighet, og at vi ikke er alene når vi av og til synes ting er litt vanskelig.