Vær med på leken, tål steken

Kaada

Thank you for giving me your valuable time

EMI norsk A/S

Oj oj oj, her er det mye moro, er førsteinntrykket Cloroform-ankermann Jon Erik Kaadas solodebut gir. Samplinger fra gamle, ukjente låter settes sammen til snodige melodiske looper, oppå jazza, småskeive rytmer. Hva som er samplet og hva som er spilt er vanskelig å avgjøre. Referansene hagler. Til pop, rock og jazzmusikken. Oppå hverandre, i høygir, gjerne med hyppige markante brudd, dog ikke fullt så bråe som hos for eksempel Mr. Bungle.

Det er en enhetlig organisk og røff sound hele veien. Tenk deg John Spencer Blues Explotion, bare at godeste John Spencer var jazzmusiker og i tillegg hadde investert i to platespillere og en mikrofon. Med litt hjelp spiller Kaada de fleste instrumenter selv. Og det er ikke få.

En annen ting som gjennomsyrer plata er en ironisk distanse til musikken og teksten. Selv om samplingene blir kuttet opp og filtrert får de hos Kaada ofte beholde sitt uttrykk og sine stemmer. Han har også brukt flere forskjellige sangere til å legge vokal. Slik får musikken en polyfoni av fortellerstemmer med Kaada som arkitekt.

Og hans arkitektgrep er markant. De ulike stemmene syes sammen til en helhet som er litt skummel, litt desperat, litt klaustrofobisk. Som når det synges «I\'m a good person» over et gladstemt blåsertema i høygir, med en rumlende surfrock-bass i bakgrunnen og kraftig oppstressa jazztrommer. Det fenger sinnssykt, men det er også noe som ikke stemmer. Noe skummelt som lurer bakenfor.

Plata fungerer på to nivåer: Den er underholdende og fengende, og den inviterer inn i en verden av desperasjon og frykt. Og ja, den fungerer.