Vakker Jack

Den grå gubben Warren Schmidt (Jack Nicholson) pensjoneres fra den enda gråere forsikringsjobben, kona hans gjennom 42 år dør brått og datteren skal gifte seg med en fjomp. For å toppe en ellers ugrei uke, kommer det frem at bestevennen har sviktet ham. Tilbake sitter en motløs Schmidt, i en tilværelse uten mening, og regner ut hvor mange prosents sjanse han har for å leve om ti år.

I et forsøk på oppbrudd, på å finne noe bedre, setter han seg bak rattet i bobilen for å legge ut på langtur. Symbolske veivalg står for tur, Schmidt kjører opp gamle stier og møter seg selv i døra flere ganger, men det endelige målet for turen er å forhindre datterens bryllup.

Dette er en langsom film, uamerikansk dvelende, og historien baserer seg fullstendig på Jack Nicholsons evne til å bære den. Med et ansikt og en mimikk som evner å skildre en tragedie med et lite vipp på det høyre øyenbrynet, eller et langt livs slit med ett eneste sukk, gjør han resten av skuespillerne, Kathy Bates inkludert, til statister.

Hva angår Schmidt leker på grensen til det sentimentale og søtladne, men ender opp som en fin fortelling om å gå i seg selv, om at det (nesten) alltid finnes (små) lyspunkter, og om at ikke alt bestandig trenger å ha en lykkelig slutt.