Vår tids fortellinger
Knut Olav Åmås
Samtiden
Aschehoug (134 s.)
«Verden er ung, men ikke i sin beste alder», sier Morten A. Strøksnes, der han står ved hullet etter World Trade Center.
Årets første utgave av Samtiden har som hovedtema «Verden etter 11. september». O, hvilket tema! Det finnes tusener av innfallsvinkler, en million artikler. Hvordan skal Samtiden kunne fortelle oss noe smart om dette globaliserte virvar? Samtiden velger seg essaygenren: Skribenten Strøksnes går gjennom Manhattan 12. september, beskriver det han sanser: «lukten av ødeleggelse», det han tenker: «som ryster hele den store amerikanske fortellingen om hvordan verden henger sammen». Felles for Samtidens essayer og samtaler er at de gir oss fortellingene – vidspekter, overblikk, detaljer og metaforer.
Samtiden byr i dette nummeret også på en rekke andre debatter. Debatten om Maktutredningen fortsetter – til og med en artikkel om Maktutredningens maktbruk! I Samtiden debatteres også ondskap, urett mot enkeltindivider, nynazisme, norskfaget. Øyvind Bergs spinneville essay om kultur + byråkrati + hvafornoe? gir mulighet for avkobling fra alvoret. «Det er ikke lenger noen forskjell på Karl Marx og Carl Barks. Onkel Skrue har giftet seg med Hildegard fra Bingen ...»
Og i Samtiden leser vi Hans Magnus Enzensbergers kritikk av den norske dagspressen. Her må alle tåle ris – med glimt i øyet : «For så vidt kan man si at VG er en grunn-ærlig avis: Redaksjonen ville aldri komme på den idé å stille noe som helst krav om kvalitet ... Men det som skiller Dagladet fra andre boulevard-aviser, er den hardnakkede illusjon om at man er litt bedre.» Mer alvorlig hevder Enzensberger at særlig utenriksdekningen i norsk presse er altfor svak, at det er et prioriteringsproblem. Han har satt igang en debatt. Den er ikke ny, men viktig.
Oppsummering av Samtiden: Essayene og samtalene, den gode debatten, er gull verdt. Vår tids fortellinger. Dem finner vi ikke mange andre steder. Ta en titt på Samtidens forside. Ved første øyekast ikke noe spesielt. Men hva er det vi ser? Seks kvinner, et lunsjrom. Matpakke, avis, røyk og kaffe. Så enkelt kan livet være.