Vellykket jentete

Publisert Sist oppdatert

Anmeldelse

# Children and Corpse Playing in the Streets

# Honey, I'm Home!

# Diger/Musikkoperatørene

Skjør, lavmælt jentetvillingskrangling må snart kunne regnes som en egen undersjanger i indiepop. CocoRosie, First Aid Kit og (beklageligvis) Tegan & Sara har i hvert fall vekselvis skreket og skranglet i noen år allerede. Children and Corpse... er visstnok bare i slekt, men de virker like fullt sammensveiset nok til å ha synkroniserte menssykluser. Og sånt blir det søt musikk av.

Menssykluser er forresten en passende, om enn farlig, metafor for plata som helhet. Humøret til kvasi-tvillingene svinger stadig mellom drømmende og dystert, lykkelig og premenstruelt, omtrent som ufølsomme ektemenn har beskrevet kvinner i årtusener. Dette byr på mange høydepunkter, som den smellvakre tostemte «Boil-in-Bag», og «Let's Dance but Feel Me Up and Die», en Casiokids-aktig og leken låt som balanserer på kniveggen mellom kul og helteit.

Skal noe utsettes på denne skiva, er det at den tekstmessig ikke klarer å unngå trauste kjærlighetsklisjeer. Fraser av typen «'Cause you're so fine, hope you'll be mine» hører ingensteds hjemme. Dog virker ikke jentene fullstendig blottet for selvironi, det skjulte sporet er en samling fy-fraser så banale at de rett og slett må le av seg selv. På plate. Kan man la være å la seg sjarmere?

Powered by Labrador CMS