Veltøylet energi

Jygri

Warner

Gåte viser med sin første langspiller at de ikke bare er et morsomt friskt pust, men et band som vil og kan. De fortsetter sammensyingen av norsk folkemusikk og moderne rock som de ga til kjenne på ep-en

Gåte i våres. Nå har de tatt frem ti gamle folketoner og skrevet to nye selv. Seigmen-assosiasjonene som herjet på forrige plate er tonet ned, nå hører en mer til band som Motorpsycho og Mogwai. Støyrock og stemningsrock i samspill med kveding og hardingfelespill fungerer flott på Jygri. De i utgangspunktet motstridende tradisjonene Gåte stjeler fra glir inn i hverandre og kler hverandre, en hører hvordan folketoner og moderne rock på flere punkter spiller de på samme register – de spiller så du kjenner det i mage og underliv.

Der ep-en bar preg av at det først og fremst var et liveband vi hørte, er denne utgivelsen gjennomført og fullverdig som produkt. Lydbildet er bedre og tettere sydd sammen, Gåtes voldsomme energi er holdt godt i tøylene for ikke å slå seg selv i hjel. Dette har de klart uten å miste råheten. Likevel gjentar vi oppfordringen fra sist gang Universitas skrev om Gåte: Få med deg en konsert.

Det gjenstår å se om folket følger opp. Kaizers umiddelbarhet og tilgjengelighet har de ikke innabords, dette er musikk du trenger å venne deg til, musikk mange nok må jobbe litt med for å bli glad i. Men hvis P3 tar Gåte inn på A-lista, kan mye være gjort.