Vestlandsfanden

Haugesund Popensemble (HPE) består av seks unge, ambisiøse menn som gjerne vil slå igjennom i Norges land med en folkelig og likanes plate. Dette merkes dessverre litt for godt. Gutta vil så gjerne, men de vil alt på en gang. Det begynner lovende med en god tittellåt, samt flere mer eller mindre fengende spor, men midtveis i plata glir låtene inn i hverandre, og jeg tar meg i å glemme at den står på. Gutta slår ofte til med «tøffe» trompeter og «frekke» tangorytmer, men mangler det lille ekstra. Vokalist og frontfigur Odd Martin Skålnes har derimot en nydelig stemme med mye kraft og særpreg, og bryter ofte ut i falsett á la Janove Kaizer, men det hjelper så lite at frontfiguren synger som en gud når komposisjonen er overprodusert og tekstene ofte er plattere enn dikt skriblet ned på dodøra på SV. «Å, hei, så glad eg e i deg! Å, hei, du e den einaste for meg!» Jeg har hørt det før.

Gutta skal ha for at de er så unge og gjør alt selv. Det er imponerende. De skal også ha for at de tør å synge på norsk, noe som kan være en skummel affære. Men likevel: det hjelper ikke å synge på dialekt når det som synges verken er spesielt originalt eller bra. Jeg får ingen trang til å sette plata på repeat, og det må nok produksjonen og tekstene ta størsteparten av skylda for.