Vi anmelder SiO-kantinene

Si din mening i kommentarfeltet.

• Hva synes DU er den verste og beste SiO-kantinematen?

Surrealistisk opplevelse

Hva: Frederikke kafé

Hvor: Frederikke mathus, Blindern, UiO

Karakter: C

Frederikke på Blindern har lite av den intime «her vil jeg sitte og prate med vennene mine»-følelsen, som flere av de mindre kantinene har. Folka i betjeningen er effektive, og, vel, de er effektive. Hjertet vårt går ut til de mest heroiske av de effektive, som koster på seg et entusiastisk «ha en god dag».

Vi setter oss ned med hver vår rett. Petter har valgt klokt: Røkt kjøttpølse med potetstappe og brun saus. Anne ikke så klokt, skal det vise seg: Torsk med tomatsaus, grønnsaker og ris.

– Dette er mat for kroppsarbeidere, ikke gourmeter, sier pølsespiser Petter, som verken er kroppsarbeider eller gourmet.

Potetstappen er laget på ekte poteter, og lever opp til forventningene. Sammen med pølsene og sausen utgjør de et godt alternativ for den staute student. Ertene derimot, de er dritt. De kokes på morgenen og ligger der dagen gjennom. Blås i ertene, men smak på kjøttpølsa, kokt sprekkferdig og passe krydret.

– Du furter over noen skarve erter? Analyze this! sier Anne og løfter sin tallerken opp mot Petters nese så han kan få ta del i den lekre duften av jalapenos, kaffe og pølse (!?) som stiger opp av den angivelige fiskeretten.

I dette surrealismens mesterverk har «tomatsaus og grønnsaker» veket plass for en slags salsa der jalapenos er det bærende elementet, flankert av squash-biter. Småkresne Anne trodde hun hadde tatt det tryggeste valget på menyen. Hvordan bomme på en tomatsaus? Dessverre hater hun jalapenos. Til og med jalapenoelskerne i følget stiller seg svært skeptiske til denne ubestemmelige sausen.

Torsken sjøl er imidlertid ikke så ille. Det er garantert vanskelig å sikre en passe konsistens på fisk som skal ligge hele dagen, men overflaten er faktisk ikke særlig hard. Risen, derimot. Ok, alle korna er ikke harde, men de er småtørre og kjipe, og to ganger dukker det opp noen skikkelig jekselknusere. Til sammen blir ris og torsk (sausen er gitt opp grunna lukt/smak/jalapeños-overdose) en tørr kombo.

Det ser ut til at det er mange mette mennesker i Blinderns matstorstue, og kakafonien av pseudointellektuelle samtaler om Bourdieu mellom førsteårshumanister som tror de vet ting, er tidvis overveldende.

De storslåtte matopplevelsene er det imidlertid langt mellom. Men, kjære Frederikke: Blindern ville ikke vært det samme uten dere. Tema­uker med tilhørende rørende hattebruk trekker dessuten veldig opp. Dere skal ha for innsatsen. Særiøst.

Oppfyller alle saklige kriterier

Hva: Aulakjelleren, Juridisk fakultet

Hvor: Karl Johans gate 47, UiO

Karakter: B

I nyoppussede lokaler, med Slottet som nærmeste nabo og Munchs verker i naborommet, er det høytidsstemning i kantina på jussen.

– Folk ser reinere ut her enn på HF (humanistisk fakultet, red.anm), sier Petter.

Først smaker de på den gamle sluggeren Pasta Bolognese med en loffbit til.

Pastaen er litt seig, men kjøttsausen er god.

– Passe balansert mellom syrlighet, krydder og umami, sier Anders.

Petter smaker etter, og latet som om han også kjenner det.

Kokken har tatt seg bryet med å drysse noen urter på toppen. Det ser ålreit ut.

Alt i alt et like trygt og forutsigbart valg som Jan Tore Sanner: Kanskje ikke dritspennende, men oppfyller alle saklige kriterier.

For vegetarianerne byr jusskantina på grønnsaksmoussaka. Her ligger noe av problemet, som objektive anmeldere selvsagt ser bort i fra: veggismat har ikke kjøtt, og moussaka er bedre med kjøtt.

Den serveres med salat med en fiks pesto, og sammen både ser det bra ut og smaker bra. Moussakaen har også auberginer. Har du sett hvordan kokte auberginer ser ut? Auberginer bør med fordel ikke kokes.

Det er mye pels i kantina, noe som tyder på at det ikke er så mange vegetarianere. Men de som er her, kan spise like godt som ikke-veggisene. Aulakjelleren byr opp til god mat. Jusstudentene er heldige.