Viddas regler

I en liten dal langt mot nord. Der bor Emil og far, og aldri har de vel tenkt å dra derfra. Emils bror derimot, har sett verden, og skaffet seg både dame og Mercedes. Når han tar kvelden under et mystisk sammenstøt med en gravemaskin, tar Emil turen mot finskegrensa for å finne ut hva som har skjedd. Det viser seg raskt at storebrors meritter var langt mer snuskete enn det han skrev hjem om, og Emil støter på en svært sliten blondine, sleipe mafiafinner og smuglersamer. Kanskje har Emil litt mindre håndbagasje enn mange andre, kanskje er han en tomsing – en Bazo, slik alle flirende konkluderer med bak ryggen hans.

Men Emil er slett ikke tapt bak en lavvo. Han viser seg etter hvert å være en utspekulert liten jævel som kommer langt med de to ansiktsutrykkene han har til rådighet. Vidda er prærien, og hver mann må forsvare seg selv. Historien er et klassisk westernplot om broderhevn og den ensomme cowboys kamp mot alle. Bazo er ingen umiddelbart sjarmerende film, settingen er ukomfortabelt nitrist, og den gryende kjærlighetshistorien er knapt synlig bak hengepupper og svett fleece. Vidda virker uendelig og klaustrofobisk på samme tid, og regissør Petterson kaster ikke bort tiden på unødvendige forklaringer. Annerledes. Enkelt. Etter hvert skjønner du at det må være slik.