Worse shit, same wrapping

«Vi må prøve noe nytt,» tenker isprodusentene, og slår hodene sine sammen på vinterstid en eller annen gang i håp om å komme opp med en real sommerhit. Nyvinningene innen det mest kremete av alle markeder må utfylle ett av to krav: Det kan enten være en variant av en gammal fulltreffer, eller et forsøk på noe helt nytt. Blant årets nyheter finner man begge deler.

Hennig Olsens sandwichvariant med lys kjeks, jordbær og vaniljeis er en representant for den første kategorien. Creme Chocolat med cappuccinosmak likeså. Den ene traff bedre enn den andre. Cappucinovarianten er grei skuring – den smaker en anelse rom-rosin, er i søteste laget, men det mørke trekket gjør susen. Sandwichen, derimot, ser direkte udelikat ut. Kjeksen er misfarget i kantene, og minner om noe som har ligget i en skuff uhyggelig lenge. Innmaten begeistrer kun middels i panelet.

– De kunne gått for tress, og putta sjokolade inni.

– Ja – men jordbæret smakte i det minste lite syntetisk.

– Var det jordbær?

I barnehylla får sandwichfadesen selskap av Sitting Bull, en tuttifruttivariant fra Diplom-Is. Isen er bekledd i strø i regnbuens aller blasseste farger, og ser direkte hjemmelagd ut (juryen er ute på om dette er en god eller dårlig ting). Sitting Bull er noe ordentlig søtladent og syntetisk skvip, og kommer i pakker. Kjøp inn et par neste gang du ser en film av John Waters. Mest for unga, men det er lov til å håpe på at kiden er mer kravstor enn dette.

Hennig Olsen prøver seg på de voksne også. Deres nye serie «Spicy» er små fingerbøl med is som skal utfordre ganene våre. Den første varianten, som består av sjokolade og chili, vakte forventninger. Men hvor ble det av halsbrannen?

– Det klør litt bakerst ved drøvelen, men jeg kjenner ikke noe ellers.

– Denne skjeen som følger med var helt mongo.

– Men kanskje denne isen gjør seg til øl?

Hvem vet. Det som er sikkert, er at den andre varianten, en kaktussorbet, er en stor skuffelse. Rosa tyggegummifarge, en smak av lypsyl og bugg med bringebærsmak. Kaktus uten pigger sier noen, mens andre kommenterer at de aldri har smakt kaktus og egentlig ikke bryr seg.

Det skal nevnes at den utenlandske konkurransen viser seg å være svak. Honey Hill farms stiller med kjeksis med navn som Cookie Jar, Chocolate Thunder og Strawberry Avalanche – men ingen av variantene lever opp til de ekstravagante titlene. Overprisa bullshit er konklusjonen fra et kvalmt panel.

Vi blir ikke mindre ugne av Dumleisen til Diplom-Is – men det er mer på grunn av at vi har fått nok nå. Denne isen smaker som Drilloisen fra fordums tider, og er en grei variant over dumletemaet. Selv om det blir i overkant mye.

Akkurat passe er derimot testens store vinner – den eneste nyvinningen med livets rett: Fruitz fra Diplom-Is. Man får faktisk følelsen av å spise noe med ekte frukt i, sorbéens konsistens er upåklanderlig, og mengde og form er noe man kan bli sett i parken med. Sommerens store vinner, tør vi å påstå, og lar det være med det – det skal fryktelig mange solskinnsdager til før man bør sette av tid til de andre kandidatene.