Annonseinntekter

Vi er ingen aktivistblekke

I det siste har det blitt et tema blant flere miljøaktivister hvorvidt Universitas bør ta imot annonseinntekter fra Equinor.

Publisert

I løpet av 2025 har vi annonsert for selskapet i to av hittil 24 utgaver. Det slenges en del påstander og halvsannheter rundt, så derfor vil jeg gjerne oppklare et par ting.

I forrige utgave av Universitas anklager Grønn listes Oskar Heggernes Universitas for å kaste stein i glasshus. Heggernes mener det er hyklersk at vi tar imot disse annonseinntektene, fordi min forgjenger Dagny Mathilde Mohn på lederplass skal ha oppfordret Universitetet i Oslo til å avslutte samarbeidsavtalen med Equinor. Men her er det viktig å holde tunga rett i munn, Heggernes, og ikke legge ord i andres. Mohn mente at UiO bør revurdere akademiaavtalen, slik at det ikke bare blir et grønnvaskingsprosjekt for oljeindustrien. Det er ikke det samme, og forøvrig beviser lederen at vi fint kan kritisere aktører vi også mottar penger fra. Noe annet ville gått imot hele vårt prosjekt. Videre foreslår studentpolitikeren at løsningen på «problemet» er å «basere seg på sterkere midler fra Velferdstinget». Hvis Heggernes tror vi bare kan bestille midler fra VT, anbefaler jeg ham å ta et innføringsemne i økonomi, for her skorter kunnskapen virkelig. 

Det er allmenn kjent at det er dårlige tider i norsk mediebransje. Ifølge Medier24 har over 1000 stillinger i mediebransjen blitt kuttet bare de siste fem årene. Også i studentmediene står det dårlig til: I mai la vår vestlandske motpart Studvest ned papiravisa på grunn av dårlig økonomi. Radio Novas støtte ble kuttet med 230 000 kroner i fjor. For bare ett år siden hadde ikke Universitas midler nok til å publisere flere enn seks papiraviser i løpet av vårsemesteret. Alt dette viser at det ikke er en lek å si fra seg de annonseinntektene vi får. Det er nok svært enkelt for en som står på utsiden å mene mye om andres økonomi, men pipen ville nok fått en annen lyd når ansvaret hviler på ens skuldre. Vi kan velge å takke nei til annonser, men slik medieøkonomien er i dag er det en luksus vi ikke tar oss råd til.

Når det er sagt, er det ikke sikkert vi ville avstått fra å la Equinor annonsere hos oss, selv om vi hadde hatt råd. Dette får også Noah Myklebust Christensen og Sebastian Gabriel Øynes fra Den grønne studentbevegelse til å se rødt. I ukas debattseksjon mener duoen at Universitas «ofrer klimakampen på alteret», og spør hvordan utsikten for fremtidens journalister er når vårt «engasjement og politiske moral» allerede har råtnet. Utsiktene ser ganske bra ut, spør du meg. Det er nemlig ikke Universitas’ oppgave å følge en bestemt «politisk moral». 

Det er ikke Universitas’ oppgave å følge en bestemt ‘politisk moral’

Vi er en nøytral avis, og vi følger Vær Varsom-plakaten og Redaktørplakaten. Det betyr at vi plikter å «opptre fritt og uavhengig overfor personer eller grupper som av ideologiske, økonomiske eller andre grunner vil øve innflytelse på det redaksjonelle innholdet». Og ja, dette gjelder også for annonsene våre. For at vi skal beholde vår stilling som en fri og uavhengig nyhetsavis, kan vi ikke ta politisk stilling ved å boikotte Equinor. Det er forskjell på å mene noe på lederplass og å ta prinsipielt avstand fra enkeltaktører. Det ville gjort det vanskelig å skrive kritisk journalistikk om Equinor, eller akademiaavtalen, fordi vi ikke forblir nøytrale. 

I en virkelighet hvor pressefriheten er under stadig sterkere press, er det svært viktig at vi tviholder på integriteten til avisa. Hvis dere heller ønsker en avis som prioriterer å ha en politisk slagside enn å skrive kritisk, uavhengig journalistikk, foreslår jeg at dere starter deres egen aktivistblekke.

Powered by Labrador CMS