Sinnet handler ikke om en six-pack Wiig!

Når vi studentlederne hardt går ut og kritiserer årets statsbudsjett går ikke dette ut på at vi får en six-pack med pils mindre i året og rutte med, slik redaktør i Universitas skrev i forrige utgave. Kritikken springer snarere ut av at studenter preges av en økonomi som allerede går i minus hver måned. 

Jeg mener at de store taperne i årets statsbudsjett er studentene, og slikt skaper frustrasjon i hele studentbevegelsen. Når regjeringen igjen lar studiestøtta tape mot prisveksten, så er det ikke bare smålig, men det er systematisk underregulering av studiestøtten. 

For det er ikke første gangen Arbeiderpartiregjeringa har underregulert studiestøtta. Det samme skjedde i statsbudsjettet i fjor, noe SV heldigvis rydda opp i gjennom prioriteringer i harde forhandlinger. Det gjorde at vi faktisk fikk skikkelig økning. Men i år igjen er det underregulering. Dette sender et veldig tydelig signal: Studentøkonomien er noe som kan prioriteres bort, år etter år. 

Ansvarlig redaktør i Universitas spør: “Er de så vant med å være sinte at de går på autopilot hver gang det skjer politiske endringer?”. Men det er jo politisk stillstand som er standarden, og det er derfor vi reagerer. Atter en gang får vi ikke en studiestøtte det går an å leve av som student. 

Nedprioriteringen over tid har allerede vist sine konsekvenser. Studenter sliter med å ha råd til husleia, og mange må jobbe 12-15 timer i uka for å få det til å gå rundt. Når studentene må jobbe mer for å få økonomien til å gå rundt, får de mindre tid til både studier og venner. Resultatet er en ond sirkel: dårligere psykisk helse og større risiko for frafall. 

For la det ikke være tvil om at hver gang vi roper ulv – så er det en jævla ulv der.