Sa du samfunnsøkonomisk, Simen?

I et intervju med Khrono lefler Velle med tanken på å fjerne stipendet til «ulønnsomme» studier, og sier at næringslivet heller skal velge ut hvilke studier de anser som lønnsomme og ulønnsomme. Men hva som er samfunnsøkonomisk lønnsomt, defineres ikke bare av hvilke behov næringslivet har. 

Dersom befolkningen verdsetter at folk tar utdanning innenfor alle tenkelige områder, og er villige til å betale kostnaden av det, er studiene per definisjon samfunnsøkonomisk lønnsomme.

Likevel kan man argumentere for at behovet for arbeidskraft skal gjenspeiles i de økonomiske insentivene for å velge de ulike yrkene. Det kalles lønn, og fungerer langt bedre enn å kutte mer i sårt tiltrengte stipender som Velle foreslår. Startlønnen for en ingeniør er for eksempel langt høyere enn startlønnen til en sosialantropolog fordi – det i dag – er større behov for ingeniører.

Å øke den personlige kostnaden og gjøre det for kostbart å velge enkelte utdanningsprogrammer, kan føre til at folk velger utdanning av feil grunner. I stedet for å velge utdanning basert på hva en er god på eller interesserte i, velger folk det som er billigst og gir minst gjeldsbyrde i framtiden.

Dette vil være ulønnsomt, fordi noen som kunne dekket behovet for kompetanse innen kultur og bærekraft, nå jobber som dataingeniør for en IT-bedrift. Det vil slik oppstå en skjevfordeling av ressurser – ergo ulønnsomt. 

Sett med økonomiske briller kan utdanning sies å være til for å øke produktiviteten til arbeidere. Da kan man i teorien si at noen studier er «nyttige» og andre «unyttige». Men problemet er at arbeidsmarkedet hele tiden endrer seg: hva som trengs i dag, kan være mindre relevant i morgen. Så det går ikke å fastslå én gang for alle hva som er nyttig eller unyttig. Det er umulig å vite hva vi kommer til å trenge i fremtiden basert på tilstanden i dag. 

Flyktningskrisen og det påfølgende behovet for integrering, viser for eksempel at kompetanse innen kultur og religion ikke bare er viktig, men helt nødvendig. Og før Russlands invasjon av Ukraina kunne det virke meningsløst å studere russisk språk, mens det i dag er stort behov for russiske tolker. Selv om det i dag kan virke som at det ikke er behov for kompetanse innen, si, tverrfaglige kjønnsstudier, vet vi ikke hva morgendagen bringer. I en verden der alt kan skje, må man forberede seg på alt.

Hva som er lønnsomt er altså ikke opp til politikere eller partene i næringslivet å bestemme. Dersom noen er villige til å kjøpe en vare til en pris som er høyere enn kostnaden av å produsere, er handelen lønnsom. Dette gjelder også for utdanning. Hva som er lønnsomt til enhver tid avhenger av tilbudet og etterspørselen for den tiden.

Dessuten har arbeidslivet allerede skapt insentiver til å velge nyttige utdanninger: lønn. Vi trenger derfor ikke å bruke politisk bestemte økonomiske virkemidler for å påvirke folks valg. 

Kanskje er altså det mest lønnsomme for samfunnet å la folk ta utdanning man enda ikke vet at det trenger.