No Sex in the City

6. april var det til min store overraskelse den internasjonale aseksualitetsdagen. Hvordan oppdaget jeg dette? Jo, fordi alles favoritt-forfatter og anerkjente transfob J. K. Rowling hadde noe å si om det. 

På medieplattformen X skriver Rowling: «Happy International Fake Oppression Day to everyone who wants complete strangers to know they don’t fancy a shag». Du har rett Rowling, I don’t fancy a shag. Men nei, jeg føler meg ikke undertrykt; jeg føler meg utelatt. 

Et idiotsikkert lynkurs

Først og fremst, et crash-course i aseksualitet for alle spørrende. Hvordan forstå seg på folk som ikke vil ligge med deg? Aseksualitet er en seksuell legning som beskriver noen som opplever lite til null seksuell tiltrekning. 

«Men om ikke sex», tenker du kanskje, hva liker egentlig aseksuelle? Jeg vet ikke, hva liker du? På likhet med alle andre kan vi like hunder, lange samtaler, filmer og endeløs scrolling på Tik Tok. Kanskje viktigst av alt, kan vi også like deg – men sjeldent naken. 

Men finnes det nyanser? Ja, det finnes et helt spekter av aseksualitet; gråseksuelle som av og til føler på seksuell lyst, demiseksuelle som opplever seksuell tiltrekning kun etter man har etablert en sterk emosjonell tilknytning, og sex-positive, nøytrale, og aversive aseksuelle. En hel regnbue av nøytrale toner, kun dedikert til oss! 

Kjenner man på tiltrekning? Det varierer. Jeg for eksempel liker gutter, og ville på svært detaljert vis beskrevet dem som attraktive på samme måte som en kunst- og interiørstudent med en fascinasjon for historiske artefakter tiltrekkes av håndverket til en viktoriansk lysestake: De er nydelige og fascinerende, og jeg har gjerne en på rommet eller i leiligheten – bare ikke inni meg! 

Om dette blir litt uforståelig, er du ikke alene – etter årevis med krøllete samtaler, har det gått mange av vennene mine hus forbi. 

Sexpectations? 

Det er fredag kveld og kollektivet har vors. På tide med drikkelek! Beer-pong kanskje? Vi tar det senere. En runde med Ring of Fire? Nei, etterpå. Vi skal spille klassikeren Jeg har aldri. «Jeg har aldri pult ute», kommer det fra ene enden av bordet. «Jeg har aldri hatt gag-reflex», sier en annen. Flertallet drikker. Sånn fortsetter leken i det som føles som en uendelighet, mens alle rundt meg snakker et språk jeg ikke forstår. 

Det går ikke mange minuttene før promillen i rommet allerede har steget betydelig. Jeg drikker nok et par slurker på «jeg har aldri blacket ut», og kanskje chugger jeg intensivt på «jeg har aldri spydd på fest». Men forblir jeg i mitt rette sinn? Foreløpig gjør jeg nok det. 

«Så dere at David Lynch døde» slenger jeg ut i et febrilsk forsøk på å endre samtaletema. «Ja, det er kjempetrist» sier hun til venstre for meg. «Okei, fuck, marry, kill; Lynch, Tarantino og Spielberg». Forsøket mitt på å initiere til en samtale om en nylig avdød filmlegende ender katastrofalt nok i enda mer sexprat, og jeg ser meg nødt til å gi opp for i kveld. 

Sannheten er at de fleste vil ha sex, de har sex, de liker å ha sex, og viktigst av alt; de elsker å prate om det! Enten det er blant venner på vors, med bekjente før forelesning, eller med berusete fremmede på Cafe Sara, er sexpraten uunngåelig. 

I en tid hvor mange unngår å snakke åpent om alt fra familiebakgrunn, alkoholutgifter, og kanskje viktigst av alt følelser, klarer vi tilsynelatende ikke å holde kjeft om sex. Hvordan endte sex med å bli et av våre hyppigste samtaleemner? 

Viva la sexvolución? 

Et mulig svar er den seksuelle revolusjonen på 60-tallet. 

Revolusjonen innledet helt nye måter å forstå sex og forhold på. Den brøt med gamle normer om seksuell moral, gjorde sex utenfor ekteskap mer sosialt akseptabelt, løftet frem seksuell nytelse som viktig, og understreket retten til å uttrykke seg fritt. 

Klart dette må regnes som viktige fremskritt, men er det mulig at sexkulturen er blitt for positiv? Revolusjonen inspirerte til en seksuell bevegelse der frigjøring, nytelse og deltakelse sto sentralt, og det handler i dag mindre om når, hvor og med hvem man skal ha sex, så lenge man har det på et tidspunkt. Man skal helst også ha det relativt tidlig. Å miste dommen i tidlig 20-årene er ikke optimalt, der en slik opplevelse skal være forbeholdt pubertale tenåringer. Hvor ofte hører du lykkelige og optimistiske historier om jomfruer med skjegg og studielån?

Sexpositivismen har gitt rom for fremveksten av påtvunget seksualitet. Introdusert til det moderne publikum av doktor Kristina Gupta, forstås begrepet som forestillingen om at seksualitet er noe vi er forpliktet til å delta i, at vi alle innerst inne ønsker sex, og at det er normalt, sunt og nødvendig. 

Begrepet har farget mye av den moderne sexbevegelsen. Vi hører stadig om hvor sunt det er for både kropp og sinn å ha sex. Men er det da er usunt å ikke ha sex? Hva skjer når det «normale» blir et krav – en standard som alle måles opp mot? Bare et par klikk på Google gir deg den endelige fasiten; Nei, det er ikke usunt å ikke ha sex! Mange lever helt sunne og tilfredsstillende liv uten sex, enten i perioder eller hele livet. For mange aseksuelle handler ikke utfordringen om mangel på seksuell lyst, men heller om samfunnets manglende aksept av det; Som om vi besitter et tomrom som må fylles i psykisk – og ikke minst fysisk – forstand. 

Canton Winer, forsker innen sosiologi, kjønn og seksualitet ved Northern Illinois University, pekte i nylig forskning på forholdet mellom sexpositivisme og påtvunget seksualitet, særlig med fokus på aseksualitet. Han stiller spørsmål ved hvorvidt «sexpositive rammeverk gir rom for friheten til å ikke være seksuell», og konstaterer at slike rammeverk ikke i tilstrekkelig nok grad har tatt stilling til dette. Dette mener han kan skape alvorlige utfordringer for sexpositive perspektiver. Han viser til at det å blant annet overse aseksualitet kan føre til at sexpositivister utilsiktet støtter stigmatiserende ideer som påtvunget seksualitet.

Winer minner oss på at frigjøring også må inkludere retten til å avstå. Dersom sexpositivismen virkelig skal være frigjørende, burde den vel romme hele spekteret av seksuell erfaring – inkludert fraværet av den? 

Ikke push sex din freak! 

I en kultur hvor sexpositivitet blir normativt, kan avholdenhet, lav libido eller aseksualitet bli sett på som unormalt eller som noe man må «komme over». Satt på spissen handler det ikke lenger om frihet, men heller om et nytt forventningspress.

Som aseksuell kan jeg si at selv med et helt klart bilde på hva sex er og innebærer, forstår jeg overhodet ikke hva som er fristende med det. Dette synspunktet er nok mindre utbredt i storsamfunnet, men det finnes en rekke andre grunner til hvorfor det å pushe sex kan oppleves som skadelig. 

I dag fremmes seksuell deltakelse, fremfor ikke-deltakelse, og det er lett å falle utenfor normalen. Selv får jeg gjort ganske lite med mangelen min på seksuelt begjær. Men er man stresset, sliten, eller bare ikke i humør, kommer ikke sex til å være en førsteprioritet. Noen har også mindre seksuell lyst enn partneren sin. Den sexpositivitiske kulturens svar på dette – skulle forholdet gå i dass – er at dette er din feil. Den normative forståelsen er tilsynelatende at har man lite til null sex med kjæresten sin, vil man aldri klare å fullstendig tilfredsstille dem. 

Sex kan anerkjennes som et spekter, og vi befinner oss kanskje i dag på den ene siden av spekteret – i et samfunn dominert av det hyperseksuelle. Det handler ikke lenger bare om å være seksuelt aktiv, men også om å ha nok sex. 

Sex oppleves også utilsiktet som den ultimate bekreftelse. De fleste gir litt faen i komplementer fra bestejentene og guttakrutt, der sex for mange er den viktigste måten å føle seg sett og ønsket på. Å ha eller få sex blir dermed en sosial valuta – et bevis på egen verdi i andres øyne. Men medfører ikke dette at sex får en slags make-or-break-funksjon? 

God sex med en kjærlig og aksepterende partner styrker selvtilliten, mens kjip sex med en fjern partner kan knekke deg. I et samfunn som er så pushy på sex, har jeg selv erfart venner ha sex kun for å ha det, der mange sitter igjen med kjipe opplevelser. Kanskje er det derfor ikke bare aseksuelle som kan føle seg presset og utelatt i en sexpositiv kultur på steroider, men også de som lener mot den seksuelle siden av spekteret? 

Krampebob trekant?

Samtalen om sex fortsetter på skjermen, og vi ser i dag alle slags par og gruppeforhold i media. Særlig skeiv representasjon har kommet langt. Enten det er homofile, lesbiske eller polyamorøse forhold, fremstilles alle ulikt, og godt er dette! Likevel har de som oftest en ting til felles; Alle knuller! 

I et desperat forsøk på å finne en karakter eller skuespiller jeg kan kjenne meg igjen i, begynner jeg å google. Jeg scroller meg gjennom artikkel etter artikkel på Asexual Representation in Popculture og finner tilsynelatende bare aseksuelle karakterer i klisjé college-serier på Netflix, der alle regnbuens nyanser vagt skal representeres. Foreløpig er jeg en bitteliten birolle, så vidt å se på skjermen. 

Etter det som føles som timesvis med doomscrolling av artikler, finner jeg endelig en hovedrolle. En ikonisk karakter velkjent for millioner av seere, og kanskje selve definisjonen på barneunderholdning – Svampebob! Svampebob er aseksuell! Jeg vet ikke hva som er mest foruroligende; at mitt seksuelle forbilde – en svamp – bor i en ananas på havbunnen, eller at man i det hele tatt må spesifisere at et inhumant TV-objekt fra barndommen ikke vil ligge?

At Svampebob ble identifisert som aseksuell, kom fra serieskaperne som en reaksjon på all fan-fictionen av Svampebob og Patrick som homofile elskere. Fans av serien har lenge påstått at svampen og sjøstjernen helt klart er tiltrukket av hverandre, og dermed må være i et intimt, seksuelt og homofilt partnerskap. Men kan ikke tiltrekning og intimitet forstås som uavhengige av sex? 

Unaken nakenhet

Man kan fint være tiltrukket av noen uten å ønske å ha sex med dem. Dette kan tenkes å være selvforklarende, men likevel oppleves denne kvelende forventningen om å «få på» i øyeblikket du innrømmer for venner at du er tiltrukket av noen. «Bare prøv deg – han kan du jo få på med» hører jeg ofte. Likt som med mye annen kjærlighets- og sexterminologi, oppleves også tiltrekning som en indikasjon på at du har lyst til å ligge med noen.

Men for mange av oss handler tiltrekning mer om tilknytning, trygghet og intimitet, enn om begjær. Det er fullt mulig å lengte etter intimitet uten at sex er en del av ligningen. Intimitet kan være blikkontakt, dype samtaler eller å sovne trygt i noens favn – ikke nødvendigvis naken hud og kroppslig sammensmelting. Sex og intimitet brukes ofte som synonymer, men det trenger slett ikke å være det samme. Sex er en fysisk handling, mens intimitet er en emosjonell tilstand – du kan ha mye av det ene uten noe av det andre. For noen er sex en vei til intimitet, mens for andre står sex i veien for den. Sterk forelskelse handler for alle om en følelsesmessig tilknytning, men det er ideen om at det nettopp er sex som gjør kjærligheten mer intim og meningsfull som jeg sliter med å forstå. 

Ingen knulling = Ingen kjærlighet? 

I dagens kultur oppleves sex som det sterkeste symbolet på kjærlighet, og det er kanskje derfor mange sliter med å forstå den ene når den er adskilt fra den andre. Men hvis det er tilfellet, hvorfor er det da mer akseptabelt å ligge med noen man ikke ønsker å være i et forhold med, enn å være i et forhold med noen man ikke ønsker å ha sex med? Hvis sex tilsynelatende er den eneste meningsfulle måten å uttrykke kjærlighet på, hvorfor har da folk sex med personer de ikke er forelsket i? 

Misforstå meg rett, jeg forsøker ikke å skambelegge folk for å ha one night stands og situationships; Jeg bare påpeker at sex ikke nødvendigvis er det samme som kjærlighet, og at å forstå de som søsken- eller, enda verre, som eneggede tvillingsbegreper, til dels kan være misvisende. 

Jeg utgjør nok et mindretall i å ikke forstå forholdet mellom sex og kjærlighet. Likevel vet jeg at jeg kjenner på kjærlighet hver eneste dag. Enten det er på en hang og latterfylt søndag i kollektivet, eller når mamma uoppfordret kjøper et snustårn til meg på Gørdis, finnes kjærligheten overalt. Dette er også kjærlighet, og det er ikke et glimt av sex å spore.

Men trenger en slik kjærlighet kun å være begrenset til venner og familie – kan den ikke også være romantisk? Romantisk kjærlighet uten seksuell tiltrekning kan innebære alt vi ofte assosierer med en forelskelse; å lengte etter noens nærvær, å ville dele et liv, å føle seg sett og forstått, prioritert og følelsesmessig trygg. Forskjellen mellom «seksuell» forelskelse og forelskelse ligger ikke i følelsenes dybde, men heller i hvilke uttrykksformer de har.

Jakten er ikke over enda! 

Kanskje har du nå gjort deg opp en mening om at jeg hater folk som ligger rundt, forakter all sex-prat, og ønsker at alle holder kjeft om sexen de har hatt eller skal ha. Kanskje du ser på meg som en konservativ nonne, eller som en samfunnsutstøtt incel, så irritert over å ikke få pult at jeg har bestemt meg for å ta opp et endelig oppgjør mot sexen. 

Men dette er ikke sant i det hele tatt! Selv velger jeg å se på meg selv som en seksuelt nykter Carrie Bradshaw i den imaginære No Sex in the City – en nysgjerrig og til tider velkledd skribent som stiller overordnede spørsmål om sex jeg sånn halvveis klarer å svare på. 

Det er vanskelig å skrive om sex, og det er enda vanskeligere å skrive om aseksualitet. Til tross for mange artikler og perspektiver omkring alt fra streit, skeiv og polyamorøs kjærlighet og sex, oppleves aseksualitet som et nyere og mer ukjent terreng. Om J. K. Rowling er en representant for resten av storsamfunnet, er dette tilsynelatende ukjente konseptet også av lite interesse for «de seksuelle». 

Mitt bittelille bidrag til sex-debatten bunner for all del ikke i et anti-sexistisk oppgjør mot sexen. Det er viktig å prate om sex! Selv synes jeg det også er gøy å prate om i små porsjoner, og det er viktig å gi folk du er glad i en arena til å kunne snakke fritt om det! 

Likevel er det mange som lener mot den lite til null sex-siden av det seksuelle spekteret, og i det hyperseksuelle samfunnet vi befinner oss i i dag, er det lett å føle seg oversett. Mitt bidrag til tips og triks å ha med i baklomma i jakten på kjærligheten er derfor å ikke gå ut ifra tiltrekning, intimitet og kjærlighet nødvendigvis går hånd i hånd med seksuelt begjær og deltakelse. Alle vil ikke ha sex! 

Til tross for at knulling ikke er på min to-do-liste, slår jeg meg nok ikke til ro med at jakten min på kjærligheten ender ved overraskende snustårn-gaver fra mor og latter i kollektivet. Men å navigere seg gjennom et sosialt landskap der kjærlighet og sex oppleves som så tett forbundet, har nok sine utfordringer. Hva ville du tenkt om du swipet forbi Tinder-profilen min som søker monogami og null sex? «Hva faen betyr det?» ville du sikkert tenkt. At jeg er på jakt etter en venn? 

Kanskje er det på tide med en ny revolusjon! Et aldri så lite coup d’etat mot det veletablerte sexmonopolet. Et samfunn der flere ord og uttrykksformer for kjærlighet får blomstre.