Autokrater, tek-conquistadorer og en verdensorden i fritt fall

«Jeg for min del har spilt en av mine favorittroller: en fyr man ikke helt skjønner hvem er og hvorfor han sitter ved dette bordet.» Det er Giuliano da Empoli som snakker, forfatter av boka Rovdyrenes tid. Rundt bordet sitter statsledere, tekgiganter og den italiensk-sveitsiske essayisten selv. Han har lang fartstid som politisk rådgiver for flere europeiske statsledere, blant dem Frankrikes president Emmanuel Macron og den tidligere italienske statsministeren Matteo Renzi.

Da Empoli selger gode råd i bytte mot en plass ved maktas bord: «For me, it is a way to get material to feed my writing», har han sagt til Politico. I Rovdyrenes tid tar han oss med bak politikkens sceneteppe for å vise oss hvem av de rundt maktas bord som godter seg over den liberale verdensordenens frie fall. 

Boka bygger på da Empolis egne møter med verdens mektigste. Kapitlene settes til disse møtene, men det er langt fra møtereferat han skriver. Da Empoli fletter egne opplevelser sømløst inn med historiske betraktninger og – selvfølgelig – innsikter fra maktpolitikkens lærebok, Machiavellis Fyrsten.

Som på Machiavellis tid styres politikken i dag av maktkåte rovdyr, mener da Empoli. I Rovdyrenes tid gjør han oss kjent med disse. Han sier oss hvem de er, hva de er i stand til og hvor galt alt kan gå. Rovdyrene deler da Empoli opp i to: Autokratene og tek-conquistadorene. Autokratene er statsledere som Donald Trump, Nayib Bukele, og Mohammed bin Salman. Alle makthavere av den gamle sorten, som ikke har trua på en regelstyrt internasjonal orden, men heller søker tilbake til en tid der rå makt voldte over politikken. Tek-conquistadorene er av Sam Altman-typen: Mektige menn som er kommet til en verden uten fatning for hva de er i stand til eller hvilke sykdommer de bærer med seg. I rovdyrenes tidsalder samarbeider autokratene og tek-conquistadorene for å konsolidere makt og utfolde sine fremtidsvisjoner – uten å måtte forholde seg til lover og regler.

Noen av innsiktene fra møtene til da Empoli er så personlige at de nærmest reduserer diplomatiet til noe relasjonelt: Brazil blir en good guy fordi Lula da Silva er en klemmer. Da Empoli beskriver toppolitikerne som om han er fortrolig med deres vesen. Samtidig sørger han for å spille på diplomatiets iboende mystikk ved å la historien utfolde seg mens vi står i handlingen, uten å gjøre hendelsenes årsaker tydelige på forhånd: Vi får vite om diplomatiske utviklinger og bombeangrep samtidig som de i møtet. Det gjør at boka leses som en spenningsroman, og sidene flyr. Dessverre blir spenningen ofte motarbeidet av billige triks som dreper troverdigheten. For eksempel når han skriver at formålet med boka er: «å skildre en verdens siste åndedrag før den faller i grus og et nytt, iskaldt velde tar dens plass.»

Det er ikke de litterære kvalitetene som gjør da Empoli verdt å sette seg ned med. Heller ikke analysene eller de dystre profetiene. Det som gjør Rovdyrenes tid spesiell, er perspektivet til da Empoli, og beskrivelsene av rovdyrene han og verdenspolitikken har møtt. For eksempel når da Empoli forteller om et møte med Saudi Arabias statsminister Mohammed bin Salman i 2024, flettet sammen med historien om Ritz-Carlton affæren i 2017, da bin Salman fengslet, torturerte og utpresset Saudi-Arabias mektigste menn for å konsolidere makten hos seg selv. Den saudiarabiske prinsen er som tatt rett ut fra Machiavellis skrifter, mener da Empoli. Han virker vennlig utad, men er brutal når han må. Da Empoli synes å se et glimt av ironi i øyene til prinsen, som han mener avslører at bin Salman lever i en annen virkelighet enn de besøkende i rommet gjør. 

Poenget om bin Salman er talende for et problem med Rovdyrenes tid. Da Empoli tar oss med på politikkens backstage, og forteller oss raffinerte, velkjente historier som Ritz-Carlton affæren. Men han sørger alltid for å inkludere en egen liten vri, denne gangen er det prinsens glimt i øyet. Vi tror på det vi blir fortalt og viktigheten av den nye lille detaljen fordi vi er groupies og ikke vet bedre, men betyr det at da Empolis poeng er like avgjørende som han legger opp til? Neppe.

Rovdyrenes tid er en spennende fortelling om maktpolitikkens innerste sirkler fortalt fra et helt spesielt perspektiv. Dessverre gjør forfatterens stadige ønske om spenning at leseropplevelsen blir ujevn, fordi han ikke alltid lykkes med å gjøre boka både spennende og troverdig.