Universitas anmelder singler
Låter som alle andre
Denne indie-låta åpner særdeles sterkt (hvis man ser bort ifra det fantasiløse bandnavnet). En vokal med overraskende god spennvidde vises tidlig frem, og markerer seg godt gjennom hele låta. Sammen med noen deilige trommerytmer setter den stemninga og lover godt for de neste tre minuttene. Men det skjer ikke så mye mer.
Det er behagelige synth-toner og halvveis fengende refreng, men allerede etter et minutt begynner jeg å kjede meg. Overcity låter dessverre som et hvilket som helst Tame Impala-inspirert band du finner på urort.p3.no. Det noe rotete lydbildet er riktignok relativt forfriskende, men følelsen av at man har hørt dette før slipper aldri taket.
Dårlig? På ingen måte. Nyskapende? Nei, dessverre. Likevel er det en del interessante elementer her, så jeg ser gjerne at Overcity prøver igjen.
Vakkert, sårt og fengende
Hovedstadsgjengen i Avind slår seg sammen med Louien i en slags supergruppe. Det er deilig indie, ispedd litt folkemusikk og dialekt. Tekstmessig utnyttes den noe tynnslitte puslespill-metaforen særdeles godt.
Linjer som “det regner like mye på innsida, som utsida av meg” viser Avinds språkkyndighet. En såpass god tekst, sammen med vakker vokal, er vel egentlig alt man trenger for å lage en god singel. Ikke rart denne gruppa ble skrytt opp i skyene da sangen hadde premiere i NRK Stjernepose tidligere denne uka.
I hovedstadens tette indie-jungel må man klare å skille seg ut, og det gjør Avind med bravur. Tenk No. 4, men på dialekt. Det er vakkert, sårt og samtidig ganske fengende.
Lar følelsene skinne gjennom
“Å nei!” tenker du, “nok en akustisk ballade om svunnen kjærlighet.” Ikke la deg lure! Postcards er en nydelig liten sak på fire minutter, signert trioen Days of August fra Rogaland.
Den er stemningsfull og lavmælt, men samtidig storslagen på sitt vis. Vokalen holder også et høyt nivå, til tross for at den lett hviskende måten å synge på ikke akkurat er original. Låta er likevel et lysende eksempel på at en enkel sang også kan være av skyhøy kvalitet.
Her er ikke stort mer enn vokal, akustisk gitar og noen anonyme trommer – men lar man følelsene skinne gjennom, sånn som Days of August gjør her, trenger man ikke mer. Rett og slett en ny favoritt hos undertegnede.