Avslører lektorutdanningen skolens systemiske problemer?

For meg som lektorstudent ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) på Universitetet i Oslo (UiO), ser det ut til at ILS feiler i sin egen pedagogikk, og utdanner framtidens lærere til å videreføre de samme feilene i skolen. 

En av ILS’ feil angår dybdelæring. Tavleundervisningen i seminarene gjentar innholdet i pensumtekster, men på en mer overfladisk måte. Diskusjonsoppgavene handler om å huske innholdet i tekstene og å diskutere tekstene innenfor deres egne rammer. Slik mangler undervisningen på ILS både dypdykk i, og koblinger på tvers av pensum – til tross for at studenter får høre om viktigheten av begge. Overlappende pensumtekster som teller like mye i vurderinger gjør det naturlig å lære så mye man trenger fra hver tekst, men ikke mer. Det samme insentivet rår når ILS’ studenter ender opp som lærere i grunnskolen og på videregående skoler.

Et liknende eksempel er at ILS minner studenter om viktigheten av tilpasset  opplæring, men tvinger studentene gjennom likt pensum. Igjen tvinges også elever i  skolen til å følge et felles pensum.

Et tredje eksempel er at ILS minner studenter om verdien av likeverd, men sorterer  studentene inn i ulike jobber, studier og selvbilder ved å gi dem karakterer. Elever i  skolen utsettes, om noe, for et enda mer intenst og normativt karakterpress enn  studenter.

ILS’ pedagogiske idealer motvirkes altså på universitetet av de samme strukturene  som motvirker lærere i skolen. ILS unngår å tematisere eksemplene over, og hjelper framtidens lektorer til å bli som dem selv: fulle av fine ord som “dybdelæring”, men tomme for  den faktiske dybdelæringen.

Jeg ønsker meg et ILS som blir bevisst strukturene på universitetet, og hjelper  studentene sine med å se strukturene i skolen. (Å sette skolesystemkritisk litteratur  på pensum er et naturlig første steg.) Jeg ønsker meg et ILS som utfordrer  pedagogikkfagets begrensninger, og ikke viderefører dem. Jeg ønsker meg et ILS som  tenker ut, prøver ut og forsker på strukturelle endringer i skolen, og går foran som et  forbilde på veien mot framtidens utdanningssystemer. For det mener jeg ikke ILS gjør i dag.