De som ofret alt

Øynene renner. I et hav av tåregass og sort røyk, er det vanskelig å se hvor man går. Den fredelige protesten Rakesh Mahato (25) forventet, er alt annet enn det.

– Kulene er overalt og rundt meg blir flere skutt. Gråtkvalt prøver jeg å redde så mange jeg kan.

Utenfor parlamentet henger en mann over barrikadene. Han blør fra hodet. Rakesh løper mot ham. Før han rekker frem, hører han lyden av et skudd. Så svartner alt. 

I to dager er alt stille. Beskjeden han får når han våkner, skal endre livet hans for alltid.

Et annet sted i byen befinner Ayush Gautam (17) seg. Fra sykehussengen titter han opp på foreldrenes bekymrede blikk. En bit av tommelen hans er skåret av. Hvordan det skjedde, husker han ikke. 

Farens telefon durer i bakgrunnen. Men foreldrenes oppmerksomhet er på ham. Når telefonen endelig besvares, ser Ayush for første gang sin far gråte. Søsteren, Nikhita på 19 år, er død. 

– Hun så ned på protestene fra balkongen hjemme da hun ble skutt i brystet. Kulen traff henne midt i hjertet, sier Ayush.

På et akuttmottak midt i byen overhører Mukesh Awasthi (22) sykepleierne i gangen. Han kjenner en brennende smerte i venstre ben. Kulen han trodde var av gummi, viste seg å være av stål. 

Nå hører han lave stemmer si det han aldri trodde han skulle høre. Kulen har eksplodert på innsiden av leggen, og benet må bort.

Sinne i gatene

Den 8. september 2025 brøt voldelige protester ut i Katmandus gater. Tre eldre menn hadde byttet på makten i tjue år. Unge var lei av et system de mente var preget av korrupsjon og nepotisme.

I Nepal er én av fem unge arbeidsledige, skriver Reuters. En fjerdedel av landets brutto nasjonalprodukt er penger sendt hjem fra nepalske arbeidere i utlandet, ifølge FN. 

I ukene før protestene, florerte videoer av politikernes barn på sosiale medier. De viste luksuriøse livsstiler i utlandet, som en gjennomsnittlig nepaler bare kunne drømme om.

Dråpen som fikk begeret til å renne over, var et forbud mot mange sosiale medier, innført av nepalske myndigheter den 4. september.

I løpet av protestenes første døgn ble 19 mennesker drept av politiet. I dagene som fulgte var byens gater preget av et sinne Nepal ikke hadde sett siden borgerkrigen tjue år tidligere. Totalt gikk 76 menneskeliv tapt. Over 2000 ble skadet. 

Protestene førte til at den nepalske regjeringen gikk av, en midlertidig regjering ble satt inn, og et nyvalg ble utlyst til 5. mars 2026. 

– Livet mitt var over

Seks måneder senere står Nepal ved et skjebnevalg. Universitas møter Rakesh på et sykehus i Katmandu. I senga tar han tak i anklene sine og flytter dem over i rullestolen. 

Skuddet han hørte under protestene, traff ham i venstre hofte. Kulen kom ut på andre siden, og skadet ryggmargen på veien. Rakesh ble lam fra livet og ned.

– Jeg var deprimert. Det føltes som om livet mitt var over. 

I provinsen Madhesh, sør i Nepal, vokste Rakesh opp med fire søsken i en liten landsby. Følelsen av ansvar overfor familien, har alltid veid tungt. Familien har livnæret seg på jordbruk, men nå er foreldrene syke. 

Månedene før protestene studerte Rakesh offentlig administrasjon i Katmandu. Broren, den eneste utdannede og forsørgeren i familien, betalte for utdanningen. Drømmen var å jobbe i den nepalske staten.

– Jeg ville jobbe for landet mitt. Jeg ville endre ting fra innsiden, sier Rakesh.

Den 10. september får han beskjed om at han kommer til å sitte i rullestol resten av livet. 

Savnet er stort

Mukesh studerte til å bli byggingeniør før han mistet benet.

– Drømmen var å studere i Australia. For bedre muligheter enn jeg har her i landet.

Men Mukesh venter fortsatt på en protese som han håper kan gi ham en bit av det livet han hadde tilbake. Familien har flyttet fra hjemstedet Dadeldhura, vest i Nepal, og leier et rom i Katmandu mens de venter.

– Ser du en fremtid her i Nepal?

– Det vil dette valget avgjøre, sier Mukesh.

For Ayush er savnet etter søsteren fortsatt stort.

– Mamma gråter hele tiden, og sliter med å gjøre hverdagslige ting. Vi er fortsatt i sjokk alle sammen.

Før protestene brukte 17-åringen tiden på skole, TikTok og husarbeid.

– Vi pleide å henge utenfor butikken til familien til en av barndomskompisene mine. Der satt vi og drakk te, og pratet om alt og ingenting.

Den tre år eldre søsteren var familiens eneste datter.

– Hun har alltid vært der for meg og sa aldri nei om jeg spurte om noe, forteller Ayush.

– Føler du på sinne ovenfor politiet som skjøt søsteren din?

– Jeg er sint på de korrupte politikerne. Uten deres ordre kunne ikke politiet ha skutt.

Får ikke stemme

På valgdagen er Nepals hovedstad unormalt stille. Valgsystemet tillater kun at man stemmer i sin egen kommune. Tusenvis har forsvunnet hjem til landsbyene sine. Butikker er stengt, og dører lukket.

Men for mange av dem som ble skadet i protestene, finnes det ingen mulighet for å reise hjem. 

– Jeg kan bare kjøre hjem i ambulanse. Det tar mellom ti og tolv timer og vil koste 2000 kroner. Jeg skulle virkelig ønske jeg fikk muligheten, men jeg får ikke stemt, forklarer Rakesh. 

Mukesh er sint på myndighetene som ikke tilrettelegger for at han og de andre demonstrantene skal få stemme. For ham vil det ta en hel dag å reise hjem.

– Den midlertidige regjeringen kunne ha laget et valglokale for oss, men dette ble aldri gjort, forteller han. 

Rapper og ingeniør 

De unge i Nepal er stort sett enige: De vil ha endring. Og den som vil få til det?

– Balendra Shah, sier Rakesh kontant.

Shah har vært ordfører i Katmandu. Før det var han rapper. 35-åringens kjennemerke er et stort sort skjegg og solbriller. Mens han har nektet å snakke med pressen, har valgkampen hans i hovedsak vært drevet på TikTok.

Shah blir beskrevet som et friskt pust i Nepals politikk. Rakesh er sikker på at han har det som trengs for å endre Nepal. 

– Mest fordi han er utdannet. Han er ingeniør, og han føler og forstår folket.

Han legger til at den tidligere rapperen heller ikke er redd for å stå opp mot nabolandet India.

Shah har likevel skapt et skille mellom generasjoner i Nepal. Der de unge ønsker endring, lever de eldre godt med systemet slik det alltid har vært. 

– Mine foreldres generasjon mener at Balen Shah vil være strengere. Mange nepalere, og ikke bare politikere, liker å gjøre avtaler under bordet. Det kan bli vanskeligere for dem hvis han vinner, forklarer Ayush. 

Nepals generasjon Z møtes ofte med kritikk om at selv om de unge ønsker endring, har de ingen tydelig plan for hvordan dette skal skje. Rakesh er uenig i kritikken. 

– De eldre er ikke oppdatert på hva som skjer i landet, på grunn av analfabetisme og mangel på internett. Unge er endringen. Vi er godt informerte. 

Han mener det er riktig med strengere lover, slik Shah vil innføre. 

– Vi har lover, men de følges ikke i praksis. Vi vil også ha rettferdige muligheter, heller enn nepotisme.

«Bjellene ringer i hele Nepal»

Dagen før valget patruljerer politiet og militæret byens gater. Frykten for at nye protester skal bryte ut, er stor. Alt næringsliv er pålagt å stenge dørene klokken ni på kvelden. 

En eldre dame får kjeft av uniformerte politimenn med gevær. Kiosken hennes holdt åpent tre kvarter for lenge. 

På valgdagen er torg og plasser gjort om til valglokaler. En ung mann forteller at han planlegger å «ringe i bjella»; Gen Zs uttrykk for å stemme på Balendra Shahs parti, som har en bjelle som logo. 

Fra sykesenga følger Rakesh spent med på valget.

– Uten dette valget, vil vi ikke få til noen endring. Situasjonen vil forbli den samme, sier han. 

I dagene etterpå samles store folkemengder utenfor lokalene der stemmene telles. 

Med ujevne mellomrom kommer noen og roper ut midlertidige resultater. Jubelen fra gatene, kan høres gjennom veggene.

Valgresultatet er klart: Balen Shah vinner med den største marginen i Nepals moderne historie. «Bjellene ringer i hele Nepal», skriver Nepali Times. 

Shah har fått så mange stemmer at han ikke engang trenger å danne koalisjonsregjering. 

– Folk i hele landet har støttet vårt rop om endring. Nå er det denne regjeringens ansvar å sørge for rettferdighet for martyrer og skadde etter demonstrasjonene, sier Rakesh. 

Ville de gjort det igjen?

Mukesh har liten tro på at de noen gang vil få den oppreisningen han føler de fortjener. Kunne han valgt på nytt, ville han ikke deltatt i protestene. 

– Vi har ikke sett noen endring siden protestene. Gjerningsmennene er fortsatt ikke straffet.

At Shah har vunnet valget, gjør det riktignok litt bedre.

– Det er et plaster på såret, men det var likevel ikke verdt det.

Ayush er ikke gammel nok til å delta i valget. Protestene var hans måte å bruke sin stemme.

– Etter at jeg ble skadet, kjente jeg på anger, men så tenkte jeg «Nei, jeg må gjøre dette. Jeg må gjøre dette for landet vårt, for å få en slutt på korrupsjonen.», sier han.

Rakesh er usikker på hva som venter ham i fremtiden. Han ønsker å bli på sykehuset for å fortsette rehabiliteringen.

– Kanskje jeg en dag kan klare å gå oppreist med støtte. Men jeg mistrives her. Jeg hater at jeg må gå gjennom dette. 

Å bo på sykehus i hovedstaden er dyrt. Når det går tomt for penger, vet han ikke hvor han skal dra. 

Men drømmen om en jobb i staten lever ennå. Han vil fullføre studiene sine, og på tross av at han nå har færre jobbmuligheter, har han fortsatt troen. 

– Det blir vanskeligere med rullestol, men jeg har ikke gitt opp. Kanskje jeg en dag klarer å få en jobb i et departement her i Katmandu.

Tross alt er Rakesh stolt over at han var med på protestene.

– Ville du gjort det igjen?

– Ja. Jeg er en nepalsk borger. Hvis jeg ikke hadde hevet stemmen, ville vi blitt ruinert. Opplever vi denne urettferdigheten igjen, vil vi heve stemmen på nytt. 

Universitas har kontaktet Nepals styresmakter og bedt om svar på kritikken som rettes mot dem. De har ikke besvart våre henvendelser.