Barnehagelærer – verdens beste yrke?

Tenk deg at du har fulgt barnet ditt til barnehagen. Barnet viser uvilje mot at du skal gå, og dere blir møtt av en barnehagelærer som sier til barnet ditt: «Hei. Bra at du er her. Skal vi fortsette leken fra i går?» Men så ser barnehagelæreren at barnet ditt er lei seg og foreslår en rolig lesestund før leken. Det godtar barnet ditt, og du kan si «hadet» og gå.

I et annet scenario derimot, kan du tenke deg at dere blir møtt av støy og uro, ingen ansatte er å se, og etter en stund kommer det en voksen person du aldri har sett før. Vedkommende presenterer seg som en vikar og spør hva barnet ditt heter for å kunne krysse av på en liste. Så går vikaren for å ordne opp i en konflikt mellom to andre barn, og barnet ditt tviholder deg rundt benet. Deretter følger du barnet ditt inn på avdelingen. Da sier den ansatte: «Det kommer sikkert til å gå bra når du har gått. Om en time kommer det en ansatt til». Og du går, med gråten i halsen og dårlig samvittighet.

Begge disse scenarioene ligger ofte tett opp til realiteten i mange barnehager.

Der det er nok bemanning derimot kan personalet være sammen med barn i grupper, og ha tid til å lytte til hvert enkelt barn. Men med for få ansatte, blir det brannslukking og liten tid til det enkelte barnet.

Nå er det en bemanningskrise i barnehager, og færre utdanner seg til yrket. Samtidig ønsker mange i likhet med sykepleierne å slutte i yrket, fordi de ikke får gjort jobben sin på en god måte. Derfor må noe gjøres.

For det første mener jeg at det er viktig å fortelle ungdom om alle fordelene med å jobbe i barnehage. For eksempel gjør man som barnehagelærer en skikkelig forskjell i barns liv, og man får brukt seg selv og egne interesser i yrket.

For det andre må regjeringen øke bevilgningene til barnehagen, og øremerke bevilgningene slik at penger som går til å styrke bemanningen, blir brukt til dette og ikke til å saldere kommunens stramme budsjetter.